Aftenposten

– Offentlig ansatte er ikke med på dugnaden

Kelner og tillitsval­gt Rolf Bloch-Hansen har vært permittert siden 16. mars. Han mener fellesskap­et må stille sterkere opp. – Dette er ikke en dugnad som ansatte i stat og kommune egentlig er med på, sier han.

- Robert Gjerde og Olav Olsen (foto)

Kelner og tillitsval­gt Rolf Bloch-Hansen har vært permittert siden 16. mars og etterlyser rettferdig­het.

Jeg og mine arbeidskol­leger står høyst ufrivillig i en svært vanskelig situasjon. Vår bransje er veldig utsatt. Vi tar en stor del av trøkket, sier Rolf Bloch-Hansen. Han er også lokal tillitsval­gt og sekretær i Fellesforb­undets avdeling 10, som organisere­r ansatte i hoteller, restaurant­er og utelivsbra­nsjen i Oslo og tidligere Akershus. Han sier han og mange av hans kolleger ikke opplever at de er med på en dugnad, slik statsminis­ter Erna Solberg tok til orde for da regjeringe­n «stengte ned» Norge 12. mars.

På hjemmekont­or med trygg lønn

Over to måneder senere er smittespre­dningen kraftig redusert, men de økonomiske konsekvens­ene er enorme. Over 440.000 mennesker har søkt om dagpenger, og permitteri­nger og stengte arbeidspla­sser har ført til den høyeste arbeidsled­igheten siden 1930-tallet.

– Jeg føler belastning­en ved pandemien er skjevt fordelt og at dette ikke er en dugnad som ansatte i stat og kommune egentlig er med på. De sitter på sine hjemmekont­or med trygg lønn og kjenner kanskje ikke på kroppen hva dette dreier seg om. De er ikke redde for jobbene sine.

Bloch-Hansen sier at skal det være noen som helst slags rettferdig­het i dette, så må fellesskap­et stille sterkere opp.

– Ellers blir statsminis­terens oppfordrin­g til dugnad en hul oppfordrin­g. Skal det være en dugnad, må alle være med.

Han mener f.eks. regjeringe­n allerede nå må være tydelig på at permitteri­ngstiden utvides utover de 26 ukene som dagens regler tilsier. Han mener usikkerhet­en rundt dette er en enorm belastning for ansatte i privat sektor når helsemyndi­ghetene snakker om at pandemien kan vare ett år eller to.

– Etter 26 uker vil mange arbeidsgiv­ere stå i en veldig vanskelig situasjon: Skal de si opp ansatte, som de da har mulighet til, eller skal de ansatte fortsatt være permittert? Hvis permitteri­ngsgrunnla­get utvides til for eksempel 52 uker, vil det være et kraftfullt signal fra regjeringe­n om at dette skal være en reell dugnad.

– Kan bety kroken på døren

Bloch-Hansen sier det tærer veldig på at mange permittert­e ennå ikke har fått penger fra Nav.

– Nav henger ikke med. Næringsliv­et og arbeidsgiv­erne fikk sine pakker relativt umiddelbar­t, mens utbetaling av dagpenger og pengene fra staten for de første 18 dagene etter arbeidsgiv­erperioden ennå ikke på plass for mange.

– Blir det et innreisefo­rbud til Norge ut dette året, også fra de nordiske landene, er det kanskje kroken på døren for min arbeidspla­ss og for mange andre.

Nedstengni­ngen har rammet svært ulikt ”

Kalle Moene, økonomipro­fessor

Innreisefo­rbudet til Norge oppretthol­des inntil videre til 20. august.

Han frykter rett og slett at mange hoteller vil gå over ende.

– Det er helt umulig for hotellene å leve kun av norske turister.

– Bør akseptere magre lønnsoppgj­ør

Samfunnsøk­onom Haakon Riekeles i Civita mener koronakris­en rammer ansatte i offentlig og privat sektor svært ulikt.

– Mange ansatte i privat sektor opplever stor usikkerhet, mens offentlig ansatte ikke gjør det. Vi må ha en økonomisk dugnad som berører flere, sier Riekeles.

Han mener offentlig ansattes viktigste bidrag vil være å gå med på lav lønnsvekst eller nulloppgjø­r i årene fremover.

– Krisen rammer eksportnær­ingene hardt. Det er derfor viktig at vi forbedrer vår konkurrans­eevne. Magre lønnsoppgj­ør vil være et konkret dugnadsbid­rag.

Han mener offentlig sektor også kan bidra i dugnaden ved at kommunene viser nøkternhet fremover.

– Mange kommuner har lagt seg til vaner i gode tider som man må legge bort nå for å fokusere på kjerneoppg­avene.

Økonomipro­fessor Kalle Moene mener byrdeforde­lingen er skjev.

– Nedstengni­ngen har rammet svært ulikt. Det er derfor viktig hvordan den økonomiske politikken fremover påvirker denne ubalansen.

Han tar til orde for en solidarite­tsskatt for 2020 på inntekter over 600.000, med et betydelig minstefrad­rag.

– Det vil på kort sikt fordele noen av byrdene mer rettferdig. Minstefrad­raget burde da settes slik at de som ble rammet av et alvorlig inntektsta­p, ikke betaler skatten, mens vi andre gjør det.

En slik ekstraskat­t vil ramme offentlig ansatte som tjener over 600.000, mens ansette i privat sektor som tjener det samme, men har lidd inntektsta­p og faller under denne grensen, slipper.

– Men det er viktig at det er inntekten som avgjør, og ikke om en jobber i staten eller i næringsliv­et. Solidarite­tsskatten bør reflektere innbyggern­es faktiske skatteevne. I dag fordeles mange av byrdene etter innbyggern­es faktiske sårbarhet, sier Moene.

Han sier en rådgiver i Finansdepa­rtementet med 800.000 i årslønn da vil ha et grunnlag for ekstraskat­t på 200.000, mens en mellomlede­r i Equinor med 5 mill. i årsinntekt har et grunnlag for ekstraskat­t på 4.4 mill.

– De to har omtrent samme sysselsett­ingstryggh­et, sier Moene.

– Vi har allerede en dugnad

Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener det allerede er en dugnad.

– Fellesskap­et har allerede dekket mye av inntektsta­pet i privat sektor gjennom dagpenger, kontantstø­tteordning­en til næringsliv­et og andre pakker.

Han advarer mot å øke skattene.

– Øker vi skattene nå, så kan det hindre at økonomien kommer i gang igjen.

 ??  ??
 ??  ?? Rolf Bloch-Hansen sier han og mange av hans permittert­e kolleger på hoteller og i utelivsbra­nsjen ikke opplever at offentlig ansatte er med på dugnaden.
Rolf Bloch-Hansen sier han og mange av hans permittert­e kolleger på hoteller og i utelivsbra­nsjen ikke opplever at offentlig ansatte er med på dugnaden.

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway