– Offentlig ansatte er ikke med på dugnaden
Kelner og tillitsvalgt Rolf Bloch-Hansen har vært permittert siden 16. mars. Han mener fellesskapet må stille sterkere opp. – Dette er ikke en dugnad som ansatte i stat og kommune egentlig er med på, sier han.
Kelner og tillitsvalgt Rolf Bloch-Hansen har vært permittert siden 16. mars og etterlyser rettferdighet.
Jeg og mine arbeidskolleger står høyst ufrivillig i en svært vanskelig situasjon. Vår bransje er veldig utsatt. Vi tar en stor del av trøkket, sier Rolf Bloch-Hansen. Han er også lokal tillitsvalgt og sekretær i Fellesforbundets avdeling 10, som organiserer ansatte i hoteller, restauranter og utelivsbransjen i Oslo og tidligere Akershus. Han sier han og mange av hans kolleger ikke opplever at de er med på en dugnad, slik statsminister Erna Solberg tok til orde for da regjeringen «stengte ned» Norge 12. mars.
På hjemmekontor med trygg lønn
Over to måneder senere er smittespredningen kraftig redusert, men de økonomiske konsekvensene er enorme. Over 440.000 mennesker har søkt om dagpenger, og permitteringer og stengte arbeidsplasser har ført til den høyeste arbeidsledigheten siden 1930-tallet.
– Jeg føler belastningen ved pandemien er skjevt fordelt og at dette ikke er en dugnad som ansatte i stat og kommune egentlig er med på. De sitter på sine hjemmekontor med trygg lønn og kjenner kanskje ikke på kroppen hva dette dreier seg om. De er ikke redde for jobbene sine.
Bloch-Hansen sier at skal det være noen som helst slags rettferdighet i dette, så må fellesskapet stille sterkere opp.
– Ellers blir statsministerens oppfordring til dugnad en hul oppfordring. Skal det være en dugnad, må alle være med.
Han mener f.eks. regjeringen allerede nå må være tydelig på at permitteringstiden utvides utover de 26 ukene som dagens regler tilsier. Han mener usikkerheten rundt dette er en enorm belastning for ansatte i privat sektor når helsemyndighetene snakker om at pandemien kan vare ett år eller to.
– Etter 26 uker vil mange arbeidsgivere stå i en veldig vanskelig situasjon: Skal de si opp ansatte, som de da har mulighet til, eller skal de ansatte fortsatt være permittert? Hvis permitteringsgrunnlaget utvides til for eksempel 52 uker, vil det være et kraftfullt signal fra regjeringen om at dette skal være en reell dugnad.
– Kan bety kroken på døren
Bloch-Hansen sier det tærer veldig på at mange permitterte ennå ikke har fått penger fra Nav.
– Nav henger ikke med. Næringslivet og arbeidsgiverne fikk sine pakker relativt umiddelbart, mens utbetaling av dagpenger og pengene fra staten for de første 18 dagene etter arbeidsgiverperioden ennå ikke på plass for mange.
– Blir det et innreiseforbud til Norge ut dette året, også fra de nordiske landene, er det kanskje kroken på døren for min arbeidsplass og for mange andre.
Nedstengningen har rammet svært ulikt ”
Kalle Moene, økonomiprofessor
Innreiseforbudet til Norge opprettholdes inntil videre til 20. august.
Han frykter rett og slett at mange hoteller vil gå over ende.
– Det er helt umulig for hotellene å leve kun av norske turister.
– Bør akseptere magre lønnsoppgjør
Samfunnsøkonom Haakon Riekeles i Civita mener koronakrisen rammer ansatte i offentlig og privat sektor svært ulikt.
– Mange ansatte i privat sektor opplever stor usikkerhet, mens offentlig ansatte ikke gjør det. Vi må ha en økonomisk dugnad som berører flere, sier Riekeles.
Han mener offentlig ansattes viktigste bidrag vil være å gå med på lav lønnsvekst eller nulloppgjør i årene fremover.
– Krisen rammer eksportnæringene hardt. Det er derfor viktig at vi forbedrer vår konkurranseevne. Magre lønnsoppgjør vil være et konkret dugnadsbidrag.
Han mener offentlig sektor også kan bidra i dugnaden ved at kommunene viser nøkternhet fremover.
– Mange kommuner har lagt seg til vaner i gode tider som man må legge bort nå for å fokusere på kjerneoppgavene.
Økonomiprofessor Kalle Moene mener byrdefordelingen er skjev.
– Nedstengningen har rammet svært ulikt. Det er derfor viktig hvordan den økonomiske politikken fremover påvirker denne ubalansen.
Han tar til orde for en solidaritetsskatt for 2020 på inntekter over 600.000, med et betydelig minstefradrag.
– Det vil på kort sikt fordele noen av byrdene mer rettferdig. Minstefradraget burde da settes slik at de som ble rammet av et alvorlig inntektstap, ikke betaler skatten, mens vi andre gjør det.
En slik ekstraskatt vil ramme offentlig ansatte som tjener over 600.000, mens ansette i privat sektor som tjener det samme, men har lidd inntektstap og faller under denne grensen, slipper.
– Men det er viktig at det er inntekten som avgjør, og ikke om en jobber i staten eller i næringslivet. Solidaritetsskatten bør reflektere innbyggernes faktiske skatteevne. I dag fordeles mange av byrdene etter innbyggernes faktiske sårbarhet, sier Moene.
Han sier en rådgiver i Finansdepartementet med 800.000 i årslønn da vil ha et grunnlag for ekstraskatt på 200.000, mens en mellomleder i Equinor med 5 mill. i årsinntekt har et grunnlag for ekstraskatt på 4.4 mill.
– De to har omtrent samme sysselsettingstrygghet, sier Moene.
– Vi har allerede en dugnad
Sjeføkonom Harald Magnus Andreassen i First Securities mener det allerede er en dugnad.
– Fellesskapet har allerede dekket mye av inntektstapet i privat sektor gjennom dagpenger, kontantstøtteordningen til næringslivet og andre pakker.
Han advarer mot å øke skattene.
– Øker vi skattene nå, så kan det hindre at økonomien kommer i gang igjen.