Tidlig ultralyd må ikke presses på gravide

Tidlig ultralyd kan gjerne tilbys alle som ber om det, men det burde ikke nødvendigvis være en del av det allmenne tilbudet.

Idag skal Stortinget stemme over forslaget som er kommet fra Fremskrittspartiet, Arbeiderpartiet og SV om endringer i bioteknologiloven.

Det går mot en aldri så liten thriller i voteringen. Mest kontroversielt er forslaget om å tillate assistert befruktning for enslige. Per-Willy Amundsen

(Frp) har flagget at han kommer til å stemme imot. Forslaget sender et signal om at far er uviktig, mener han.

Mindre kontroversielt – med mindre man er KrFs kjernevelger – er forslaget om å tilby tidlig ultralyd og blodprøven nipt (non-invasive prenatal test) til alle. Tidlig ultralyd tilbys allerede alle kvinner som er 38 år eller eldre ved termin. Aldersgrensen ble satt i 1983 med utgangspunkt i hvor mange fostervannsprøver helsevesenet hadde kapasitet til. Det nye forslaget innebærer at alle kvinner som er gravide, skal få tilbud om tidlig ultralyd og nipt.

Avvik

Spør man dem som er tilhenger av dette forslaget, vil de si at det ikke bare handler om Downs syndrom. Det er for så vidt riktig. Andre alvorlige avvik ved fosteret kan også oppdages tidlig. Dersom det er to fostre der, kan man se om det er én eller to morkaker. Deler tvillingfostrene morkake, gir det ytterligere risiko for komplikasjoner. Dersom mor for eksempel har en svulst i livmoren, kan det også oppdages tidlig og hindre problemer i svangerskapet. Andre alvorlige avvik ved fosteret kan også oppdages.

Det er altså flere gode grunner til å gjennomføre tidlig ultralyd, utover å screene for kromosomavvik.

Men det hører med til historien at slike avvik er meget sjeldne. Og – ikke minst – tidlig ultralyd handler også om å se etter tegn til kromosomavvik.

Downs syndrom er i seg selv veldig sjeldent, og det har en klar sammenheng med mors alder. For aldrene 20 og 40 år er risikoen henholdsvis 1:1500 og 1:100. I bare ett av seks svangerskap som avbrytes med grunnlag i abortlovens paragraf 2c, har fosteret diagnosen Downs syndrom.

Downsparagrafen

Kanskje har debatten i for stor grad handlet om Downs syndrom. Kallenavn som «downsparagrafen» har bidratt til det.

Men det er likevel ikke så rart at mennesker med Downs og deres familier blir lei seg av forslaget til lovendring. Tegn på Downs syndrom er så absolutt noe man ser etter ved tidlig ultralyd. Er det en væskeansamling i nakkefolden, er det et slikt tegn. Man ser også etter neseben, som utvikles senere hos fostre med Downs. Ser man slike tegn ved tidlig ultralyd, henvises den gravide til videre fosterdiagnostikk.

Da Danmark endret praksis og tilbød tidlig ultralyd til alle, gikk antallet barn som ble født med Downs syndrom ned fra 60 til 30 i året.

Hvis tidlig ultralyd blir et allment tilbud til gravide, kan man se det som et signal fra staten om hvor viktig det er å oppdage Downs syndrom innen abortgrensen. Det kan bidra til en vond følelse av å være uønsket i samfunnet blant dem som har syndromet.

Knappe helsekroner

Det er også slik at man kan få gjennomført tidlig ultralyd hvis man ønsker det. Det koster rundt 1500 kroner å gjennomføre en slik undersøkelse privat. Over halvparten av de gravide gjør det allerede.

Spørsmålet er altså ikke om tidlig ultralyd skal være tilgjengelig eller ei, men om det skal være en del av den offentlige pakken av helsetilbud som gis til alle gravide. Det kunne like godt blitt foreslått at de som ber om det, får det. En annen mulighet er at de som ønsker tidlig ultralyd, betaler for det selv. Et offentlig tilbud kunne eventuelt vært behovsprøvd.

Helsekronene er knappe, og de vanskelige prioriteringene er mange. Jo mer man screener, desto flere falske positive tester får man. Det kan skape unødig uro og bekymring for mange gravide. Et annet spørsmål er hva man gjør med kunnskapen når man først har fått den.

Gravide må slippe å føle press til å ta abort. Det blir enda viktigere hvis tidlig ultralyd tilbys alle. Det kan ikke stikkes under stol at de fleste tilstander man screener etter ved tidlig ultralyd, er tilstander som ikke kan behandles. Samfunnet skal ha plass til alle.