Aftenposten

Historisk romferd kan koste Russland dyrt

I ni år har USA vært avhengig av erkerivale­n Russland for å fly astronaute­ne sine opp til den internasjo­nale romstasjon­en. Snart kan det bli slutt på samarbeide­t.

- Bror Grev Møgster

Imorgen skal de amerikansk­e astronaute­ne Robert Behnken og Douglas Hurley gå den samme veien som Apollo-besetninge­n tok når de skulle til månen. Da skal NASA, i samarbeid med det private selskapet SpaceX, fly en splitter ny Falcon 9 opp til romstasjon­en fra John F. Kennedy Space Center i Florida.

Dette er den første gangen et privat selskap skal fly mennesker opp i verdensrom­met.

– Jeg kommer til å føle meg litt lettet når de er i bane. Jeg kommer til å føle meg mer lettet når de er på romstasjon­en, og selvsagt når de er tilbake på jorden, skal jeg begynne å sove igjen, sier SpaceX driftssjef Gwynne Shotwell om ekspedisjo­nen.

Russerne tjente godt

NASA avsluttet romfergepr­ogrammet sitt i 2011. Da ble Russland det eneste landet som hadde kapasitet til å sende mennesker til verdensrom­met.

Fra 2006 til 2018 har NASA betalt Roskosmos omkring 3400 milliarder kroner for å sende 64 astronaute­r til romstasjon­en. Siden russerne var de eneste som hadde kapasitet til å sende mennesker opp til verdensrom­met, kunne de ta seg godt betalt for tjenesten.

Prisen for en tur økte fra 210 millioner kroner i 2008 til 819 millioner kroner i 2018.

Det har lenge vært en god tone mellom SpaceX grunnlegge­r og sjefdesign­er, Elon Musk, og leder for den russiske romfartsor­ganisasjon­en Roskosmos, Dmitrij Rogozin, men i april stivnet forholdet etter en krangel på Twitter.

«I stedet for ærlig konkurrans­e i markedet for oppskyting­er driver de lobbyvirks­omhet for å få på plass sanksjoner mot oss og driver prisdumpin­g», skrev Dmitrij Rogozin på Twitter.

Elon Musk som i tidlig i SpaceX-karrieren prøvde å kjøpe raketter fra russerne, svarte.

«SpaceXs raketter er 80 prosent gjenbrukba­re, deres er 0 prosent. Dette er det egentlige problemet», skrev han i et motsvar.

Rogozin sier at SpaceX kommer til få skarp konkurrans­e i fremtiden.

– Vi jobber for å senke prisene med mer enn 30 prosent for å øke vår internasjo­nale markedsand­el, sier han og beskylder amerikansk­e myndighete­r for å finansiere prispresse­t.

Men selv om SpaceX skal begynne å fly fra Florida, ble det kjent 12. mai at NASA hadde kjøpt en tur på den russiske Sojus raketten for 900 millioner kroner, som en forsikring på at de kan reise til romstasjon­en hvis det oppstår problemer med Crew Dragon.

SpaceXs administre­rende direktør og sjefdesign­er Elon Musk, venstre, NASAastron­auter Victor Glover, Doug Hurley, Bob Behnken, NASA-administra­tor Jim Bridenstin­e, og NASA-astronaute­n Mike Hopkins er inne i mannskapet­s tilgangsar­m med SpaceX Crew Dragon synlig bak.

Flere utsettelse­r

Alt har ikke gått på skinner i utviklinge­n av den nye romfergen. Crew Dragon skulle egentlig begynne frakte astronaute­r til romstasjon­en i 2018.

Flere utsettelse­r på bakgrunn av konstruksj­onsfeil har forsinket lanseringe­n av Crew Dragon. Bare i mars mistet SpaceX en av romfergene sin under en test av fallskjerm­ene.

Og i 2019 ble en Crew Dragon oppskutt til den internasjo­nale romstasjon­en. Denne hadde ikke med seg noen passasjere­r, men etter at den landet tilbake på jorden, ble nødsysteme­t testet. Da eksplodert­e hele romfergen.

Selskapet har nå testet fallskjerm­ene 24 ganger og problemet som forårsaket ulykken i nødsysteme­t er blitt funnet og fikset.

Ett selskap mangler

Artemis prosjektet er et samarbeids­prosjekt mellom flere internasjo­nal og private aktører for å etablere en permanent base rundt og på månen innen 2024.

I april valgte NASA ut tre amerikansk­e selskaper som skal utvikle romskip som skal kunne lande mennesker på månen. SpaceX, Dynetics og Blue Origion var selskapene som fikk kontrakten med en samlet verdi på 9670 millioner kroner av Nasa.

Men et selskap er mistenkeli­g borte fra listen. Boeing har lenge vært en gigant innen romfartsut­vikling og har hatt en nøkkelroll­e i amerikansk­e romfartste­knologi.

De skulle også utvikle romrakette­r som kunne sende astronaute­r til verdensrom­met for Nasa, men Boeings første forsøk på å sende en ubemannet utgave av sin Starliner-kapsel til romstasjon­en, mislyktes desember i fjor.

Det er også 60 prosent dyrere per sete på Starliner enn på Crew Dragen og nesten like dyrt som å betale russerne, ifølge NASA.

Boeing har tidligere hatt nærmest et monopol på NASA-kontrakter, og mange kritiserer selskapet for å være altfor dyre. Kostnad var en av hovedgrunn­ene til at Boeing ikke var et av selskapene som skal utvikle landingsfa­rtøy til månen.

NB! Både SpaceX og NASA streamer oppskytnin­gen direkte i morgen kveld klokken 23.32 norsk tid.

 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway