En gåtefull alkoholpreken

Det er av og til vanskelig å forstå hvorfor enkelte deler av forskningsresultater fremheves, mens andre deler ikke nevnes.

Ifjor høst gikk det historier i internasjonal presse om at menn bør holde seg unna alkohol i inntil seks måneder før de planlegger å lage barn. Det er ikke noe nytt at vordende mødre bør holde seg unna alkohol, men denne gangen var det en stor metastudie i European Journal of Preventive Cardiology av Jiabi Qin m.fl. som kunne påvise forhøyet sannsynlighet for hjertesykdom hos det nyfødte barnet hvis far hadde drukket alkohol. En metastudie er en oppsummering av flere andre studier, i dette tilfellet av 55 publiserte studier med ca. 340.000 barn, hvorav ca. 40.000 med hjertesykdom. CNN hadde overskriften «Vordende fedre bør slutte å drikke et halvt år før befruktning».

En smule overdrevet

Som ofte i mediene var det en smule overdrevet, undersøkelsen gjør ikke noe forsøk på å påvise en årsakssammenheng, så man vet ikke om det skyldes fars alkoholkonsum i seg selv, eller om fars alkoholkonsum påvirker mors alkoholkonsum. Eller om mor blir stresset av fars alkoholkonsum, eller om det er noe annet som påvirker både hjertesykdom hos barnet og drikking hos far. Artikkelen gir altså ikke grunnlag for å påstå at mindre drikking gir mindre sannsynlighet for hjertesykdom hos barnet.

Slik feilrapportering i mediene er såpass vanlig at det knapt er noe å skrive om. Det som er mer interessant, er at akkurat fars alkoholkonsum ble trukket frem fra undersøkelsen. For den inneholdt et par ting til som kanskje er vel så interessante. Spesielt hvis de hadde blitt feilrapportert på samme måte.

Hva er drikking?

For eksempel viser den også at mors alkoholkonsum har sammenheng med hjertesykdom hos barnet, men bare i Asia, ikke i Europa og Nord-Amerika. Tilsvarende for fars alkoholkonsum, ingen effekt i Europa og Nord-Amerika, kun i Asia.

Her kunne mediene spekulert i biologiske eller kulturelle forskjeller. Eller i forskjeller på hva som rapporteres av drikking. Kulturelle forskjeller tas hensyn til i en viss grad, for artikkelen forklarer at «en drink» ikke inneholder samme mengde alkohol overalt i verden.

I britisk sammenheng er det for eksempel 8 gram ren alkohol, mens i Kina er det 50 gram for menn og 25 gram for kvinner. Ifølge min hjemmelsmann litt nord for Oslo er for øvrig «et glass likkør» en betegnelse på et norgesglass med hjemmebrent, det ville nok vært rikelig også i Kina.

Likevel kom det ingen oppslag om at «asiater bør avstå fra alkohol når de prøver å lage barn». Det foregår tydeligvis en utvelgelse av resultater når forskningen skal rapporteres, og far er en favoritt.

Usikker årsakssammenheng

Ikke bare det, undersøkelsen viser også at moderat alkoholkonsum, inntil noen titalls gram pr. dag, faktisk senker sannsynligheten for hjertesykdom hos barnet, men denne effekten er ikke statistisk signifikant, og ikke delt opp i geografiske områder. Heller ikke her er det nødvendigvis noen årsakssammenheng. Og jeg har ikke funnet noen medieoppslag om at «vordende foreldre bør drikke et par glass likør hver dag».

Jeg vet ikke hva som styrer medienes valg av vinklinger, men uansett tror jeg det er et godt råd å unngå å blande alkohol med barneplanlegging og -oppdragelse, enten man er kvinne eller mann, kineser eller hadelending. Det blir så mye annet tull med den der drikkingen. Det trenger man ikke feilrapportert forskning for å vite.

Artikkelen gir altså ikke grunnlag for å påstå at mindre drikking gir mindre sannsynlighet for hjertesykdom hos barnet ”

Uviten

Nina Kristiansen, Atle Fretheim, Ole Jacob Madsen og Simen Gaure skriver hver uke om det de mener er dårlig forskning, flau formidling, kunnskapsløse politiske forslag og ren fusk.