Situasjonen for privatteatrene er ikke unik

Leder ved Produsentforeningen for privatteatre og direktør ved Chat Noir, Bjørn Heiseldal, skriver i Aftenposten 18. mai at han ikke får svar fra meg. Da er det betimelig å spørre Heiseldal om han har glemt møtet jeg inviterte ham til, og som han deltok i?

Etter å ha mottatt to brev fra Heiseldal, inviterte jeg ham til et møte for å utdype situasjonen som privatteatrene står i. I tillegg til ham hadde jeg invitert til sammen ti institusjoner for å få et innblikk i hvordan situasjonen arter seg.

Koronapandemien og smitteverntiltakene har rammet landet vårt hardt. Som jeg skrev allerede i svarinnlegget til Mona Levin, har regjeringen iverksatt en rekke tiltak for å trygge arbeidsplasser og avhjelpe situasjonen for bedrifter, arbeidstagere, frilansere og selvstendig næringsdrivende.

Jeg forstår at det er utfordrende tider, men situasjonen for privatteatrene er ikke unik. Jeg er bekymret, men jeg vil ikke beklage at regjeringen har forsøkt å treffe bredest mulig med sine ordninger. Det er nettopp det som gjør at de private teatrene faller inn under både kontantstøtteordningen og de endrede permitteringsreglene.

Det er klart at det er vanskelig å tjene penger på bar- og garderobesalg når teateret er stengt. Det samme gjelder utleie og billettavgifter. I denne første fasen har det vært viktig med akutt økonomisk førstehjelp. Vi kan ikke kompensere krone for krone, og derfor er det ikke inntektstap som disse ordningene først og fremst retter seg mot, men heller det å dekke løpende, uunngåelige kostnader.

Privatteatrene driver kommersielt og kan søke om støtte til å få dekket inntil 80 prosent av faste kostnader. Alt dette sa jeg i møtet der Heiseldal deltok og i mitt innlegg til Levin. Jeg inviterte til møte da Heiseldal tok kontakt og er glad for at vi fikk det i stand. Jeg håper at vi kan fortsette å ha den dialogen, også når jeg og regjeringen fremover skal fortsette jobben med å finne ytterligere tiltak for å avhjelpe de mange som er rammet i landet vårt.