Aftenposten

Hvorfor tror du at du kan bestemme over min kropp?

- Martine Jordana Baarholm (21), fylkesform­ann, Vestland FpU

Lyden av små føtter som springer rundt i huset, er en drøm for mange. Dessverre er det ikke alle som er like heldige og får oppleve dette. Det er ikke alle som klarer å få barn på egen hånd, og disse derfor trenger en hjelpende hånd.

Sæddonasjo­n har vært lovlig i flere tiår og er blitt mer allment akseptert. Det har gått fra å være noe som kun ble tilbudt gifte, heterofile par, til nå å være tilgjengel­ig også for lesbiske. Endelig kan o gså enslige få denne muligheten.

Vi er kommet så langt i teknologie­n at vi kan hjelpe lenge før barnet har trukket sitt første åndedrag.

Utelater en bedre metode

Gravide som er i risikosvan­gerskap, er i dag nødt til å ta fostervann­sprøve. Det er risikabelt og kan øke risikoen for spontanabo­rt, til tross for at det nå finnes langt mindre risikofylt­e metoder. Nemlig bruk av NIPTtesten. Leder i KrFU, Edel-Marie Haukaland, skriver i Vårt Land at hun mener dette er første steget i jakten på det perfekte mennesket.

Her tillater jeg meg å si at KrFU-lederen tar feil. Dette er et tilbud som gir kvinner i risikosvan­gerskap mulighet til å se at alt står bra til med mor og barn og avdekke livstruend­e sykdommer som kan gjøre at fosteret trenger hjelp.

For meg er det vanskelig å forstå hvordan en kan være motstander av denne muligheten til å forsikre seg om at alt er bra med mor og barn. Selvsagt er det viktig at legene og det medisinske personelle­t opptrer både profesjone­lt og med respekt. Ingen skal bli presset til et valg, men få mulighet til å legge til rette for at graviditet­en og livet skal bli best mulig.

Vi er endelig kommet så langt i teknologie­n at vi kan hjelpe lenge før barnet har trukket sitt første åndedrag, skriver Martine Jordana Baarholm (21).

For Frp har enkeltmenn­eskets råderett over eget liv alltid kommet først ”

Martine Jordana Baarholm

Vil endre loven

For Fremskritt­spartiet har enkeltmenn­eskets råderett over eget liv alltid kommet først, men her er det snakk om å kunne hjelpe ufrivillig barnløse. Foreldre plikter fortsatt å fortelle barnet om donors identitet når de fyller 15 år, dersom barnet vil vite dette.

For meg er det vanskelig å forstå hvorfor en ikke vil hjelpe de som så sterkt ønsker å få barn med å oppfylle denne drømmen. Det er kanskje ingen menneskere­tt å få barn, men hvorfor skal vi forby det for noen?

Jeg håper Stortinget vedtar å endre bioteknolo­giloven, for hvilken politiker skal kunne bestemme over min kropp?

Den nye bioteknolo­giloven trosser hensynet til barnets beste ”

Tage Slind Jensen

 ??  ??
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway