Felles IT-system for helsetjenester møter motstand

Staten planlegger å bruke inntil 11,2 milliarder kroner på et nytt journalsystem for kommunehelsetjenesten. Men allerede før prosjektet er kommet i gang, slår en rekke aktører alarm.

Et IT-prosjekt til 11,2 milliarder kroner skal knytte landets kommunehelsetjenester til ett journalsystem. Kommuneoverlege Susanne Prøsch er en av mange kritikere. Hun mener prosjektet baserer seg på en utdatert tankegang.

Tenk deg at du er på ferie et annet sted i Norge. Så blir du syk og må oppsøke legevakten. I dag er risikoen stor for at du må gjenfortelle sykdomshistorien din, for de ulike kommunene har forskjellige datasystemer for journaler og pasientopplysninger.

I årevis har utdaterte dataløsninger i helsevesenet vært et problem.

Siden 2012 har statlige helsemyndigheter jobbet med en omfattende plan for oppgradering.

En sentral del av dette handler om å gi kommunale helsemedarbeidere et felles journalsystem. Målet er at både fastleger, legevakt, helsestasjoner og hjemmetjeneste skal bruke samme løsning.

Dersom Stortinget sier endelig ja, vil dette bli den største offentlige IT-leveransen som noensinne er gjennomført i det offentlige.

Kostnadene vil være opp mot 11,2 milliarder kroner. I tillegg viser tall fra Direktoratet for e-helse at nødvendig «endring og omstilling» i helsevesenet vil koste 10,9 milliarder kroner.

Vil ta minst ti år

Milliardprosjektet har fått navnet Akson, etter den delen av nervecellen som leder signaler.

Planen er at systemet skal leveres i kommunene frem til 2030. Men allerede nå gir ulike aktører uttrykk for bekymring. De mener blant annet at: Systemet er for kostbart, stort og komplekst, dette gir risiko for at prosjektet havarerer.

Det er fremdeles uklart hvordan løsningen skal leveres og hvordan den skal se ut. Utviklingen kan føre til at andre viktige IKT-satsinger i helsesektoren nedprioriteres.

Saken er nå i ferd med å skape splid i deler av Helse-Norge, der ulike interessegrupper står steilt mot hverandre.

– For stor risiko

– Akson starter i feil ende og har for stor risiko. Det er et for stort prosjekt og for utydelig hva slags løsning man egentlig ser for seg. Det skinner gjennom at Akson baserer seg på en utdatert tankegang, mener kommuneoverlege Susanne Prøsch i Sandefjord kommune.

Hun leder faggruppen for elektronisk pasientjournal og elektronisk samhandling i Norsk forening for allmennmedisin og sitter i IT-utvalget i Den norske legeforening.

– Akson forsøker å selge oss ideen om at ett stort system kan ivareta alle behov i kommunehelsetjenesten, men noe slikt system finnes ikke. Alle i kommunene ønsker seg noe bedre, men kommunehelsetjenesten er for sammensatt til at man kan

løse det med ett prosjekt, sier Susanne Prøsch.

Dagens Medisin har tidligere omtalt at prosjektet har mange kritikere.

Fire IKT-direktører i helseforetakene har slått fast at det systemet som skisseres «ikke er tilgjengelig som et produkt i markedet», og at det derfor må utvikles fra bunn.

«IT- og konsulentselskapene, og mange ledere, får nok et stort og «kult» prosjekt med mange kule konferanser o g workshops», skriver Visma-direktør Leif Arne Brandsæter i et kritisk innlegg, der han uttrykker bekymring for at prosjektet vil ta for lang tid og kunne bli utdatert.

Programvaregiganten Visma er allerede en viktig leverandør av systemer til helsevesenet.

– Pasienter dør mens vi venter

Tor Sætrang har lang fartstid som teknologirådgiver og arbeider nå som prosjektkoordinator for Regionrådet i Sør-Østerdal, der han har jobbet med velferdsteknologi.

Han er engasjert av Fylkesmannen som rådgiver for kommunene i Innlandet og har i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet gitt uttrykk for bekymring for prosjektets utvikling.

«Tidshorisonten til Akson er så lang at kommunene uansett må gjøre noe mens de venter på Akson. De blør for mye hver dag som konsekvens av at systemene ikke snakker sammen. Pasienter dør fordi de som behandler dem ikke har rett datagrunnlag for å gjøre sine helsefaglige beslutninger», skriver han i en e-post.

Sætrang understreker at han uttaler seg til Aftenposten som privatperson.

Støttespillere

Legeforeningen og IKT Norge er blant kritikerne, men prosjektet har også flere støttespillere. Disse har anført at det ikke finnes et godt alternativ til prosjektet som er planlagt.

Prosjektet er tenkt som et spleiselag mellom kommunene og staten. Helse- og omsorgsdepartementet sendte i april ut et brev der de ba kommunene signere en intensjonserklæring om at de vil delta i arbeidet. Fristen er 1. juli.

25. mai hadde 18 mindre kommuner signert. I utredningen av prosjektet er det lagt til grunn at alle kommuner må være med.

I dag er det 356 kommuner i Norge. Det er Stortinget som tar den endelige beslutningen.

Regjeringen i 2015: Tiden for de gigantiske IT-prosjektene er forbi

Store, offentlige IKT-prosjekter har gjennomgående skapt trøbbel det siste tiåret. Ambisiøse prosjekter har gang på gang blitt vraket etter store utgifter eller blitt satt på vent.

En Sintef-analyse har vist at minst én fjerdedel av 20 store, statlige prosjekter har endt på denne måten.

I 2015 sa daværende kommunal- og moderniseringsminister Jan Tore Sanner at «tiden for de mange gigantiske IT-prosjektene er forbi». Han pekte da på forskning som viste at mange IT-prosjekter blir langt dyrere og mindre nyttige enn planlagt.

– Lag mindre IT-prosjekter, var det klare budskapet fra Sanner, som nå er finansminister.

– Kommer til å lykkes

– Jeg er litt kritisk til disse overskriftene. Vi har allerede gjennomført flere vellykkede milliardprosjekter, som for eksempel

Jan Tore Sanner ville ha slutt på de store, statlige IT-prosjektene i 2015. Men det største har vært utredet og planlagt under hans tid som kommunalminister og senere finansminister.

– Vi kaller det et løft med masse ingredienser for primærhelsetjenesten, der man skal etablere nye måter å levere tjenester på, sier Christine Bergland i Direktoratet for e-helse.

Vi har allerede g jennomført flere vellykkede milliardprosjekter, som for eksempel e-resept, Helse-Norge og kjernejournal ” Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse

Akson skal sørge for at legekontorer, legevakter, helsestasjoner, fastleger og andre i kommunehelsetjenesten kan bruke samme journalsystem. Her fra Oslo legevakt.

e-resept, Helse-Norge og kjernejournal. Ikke alt har vært like lett, men det har gått bra, sier Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse, som har ansvaret for å gjennomføre Akson.

– Det som gjør at vi kommer til å lykkes her, er at vi ikke skal sitte på et kontor og si at «nå skal alle bytte til dette systemet». Vi skal utvikle, teste og rulle ut i noen kommuner først, og når løsningen er skikkelig god, da skal det integreres for fullt.

Første land i verden

I interne dokumenter fra Direktoratet for e-helse kommer det frem at arbeidet som nå pågår har «en svært stram tidsplan», og konsulentene som har vurdert planene mener prosjektet har «meget høy risiko».

Bergland sier at det ikke finnes andre land som har gjort noen lignende, og at Norge derfor blir en pionér.

Direktoratet legger stor vekt på at det nye systemet også vil legge til rette for å samle data som kan brukes til forskning.

Men også dette er kontroversielt: Kommuneoverlege Susanne Prøsch mener at det å bruke tid på å legge inn standardiserte data vil ta ressurser fra helsearbeidere som allerede har nok med å ivareta pasientene.

– Hvordan vet dere at det systemet som skal leveres fra 2025, svarer på de utfordringene som er blitt utredet opp mot ti år tidligere?

– Vi kjenner behovene dette prosjektet skal svare på godt, både slik de er i dag, og hvordan de vil bli i årene som kommer. Vi vet at befolkningen blir eldre og at vi står overfor en personellkrise med for få sykepleiere og leger. Så har vi valgt å løse dette med et konsept der vi skal finnes løsningene i dialog med markedet, sier Christine Bergland.

– Det er ikke slik at vi skal kjøpe en teknologi som skal stå på vent i kjelleren til vi kommer i gang. Vi skal gjøre dette i dialog med teknologiselskapene, slik at vi henger med i det som skjer i verden.

Vil videreutvikle eksisterende systemer

Kommuneoverlege Susanne Prøsch er likevel kritisk.

– Utfordringene finnes i dag, og pasienter og helsepersonell i kommunene har ikke tid til å vente i ti år på at man skal få alt dette på plass. Vi vet også at disse pengene burde vært brukt på helt andre formål i helsetjenesten, sier hun.

Prøsch mener derfor det heller burde satses på å videreutvikle de digitale helseløsningene som allerede finnes og koble sammen kommunenes systemer med nasjonale.

Flere kommuner er allerede i gang med dette.

Bergland i Direktoratet for E-helse mener på sin side at det vil være «for dyrt og komplekst» å satse på systemene som allerede eksisterer.

– Kommuner har allerede mange journalløsninger. En del av dem som uttaler seg om dette, ser ikke hvor store problemer kommunene har med disse i dag, sier hun.

E-helsedirektøren sier også at leverandørene i liten grad har kapasitet til å videreutvikle de løsningene som allerede finnes.

Dette avvises av teknologiselskapet DIPS, som omtaler seg selv om den største leverandøren av digitale pasientjournaler i Norge.

«Det har vært investert for lite i pasientjournalsystemene i kommunene i mange år, men teknologien og evnen til å levere er til stede dersom rammevilkårene kommer på plass», skriver medisinsk direktør Thomas Smedsrud i DIPS i en e-post.

Tirsdag 26. mai 2020