Bioteknologiloven:
Det blir flere spennende voteringer når Stortinget skal stemme over en rekke forslag til en mer liberal bioteknologilov.
Det er flere gode grunner til å gjennomføre tidlig ultralyd, utover å screene for kromosom- ” avvik
Ap, Frp og SV har inngått et forlik om en rekke liberaliserende endringer i bioteknologiloven – mot regjeringens ønske. Men politikere i flere partier kan komme til å stemme på tvers av eget partis ønske. Derfor er det uvisst hvor flertallet ender når Stortinget skal stemme over forslagene tirsdag.
Dette er de viktigste endringene som foreslås:
Eggdonasjon skal bli tillatt
Hittil har det bare vært tillatt å donere sæd. Ap, SV og Frp sier ja til også å donere egg. Det innebærer at et barn både får en genetisk mor (eggdonor) og en biologisk mor, som har båret barnet frem. De tre partiene er ellers enige om følgende betingelser:
• For å donere egg, må man være mellom 25 og 35 år.
• Hver eggdonor kan maks ta ut egg tre ganger. Alle eggene som hentes ut, kan brukes til assistert befruktning. Ved å tillate inntil tre egguthentinger pr. eggdonor, vil familier ha mulighet til å bruke egg fra samme donor i flere omganger.
• Det vil bli mulig å importere eggceller fra andre land, slik man i dag gjør med sædceller. Import av egg skal foregå gjennom et nordisk samarbeid.
• Man kan ikke få egg/sæd fra familie og venner. Det kan skape press for å donere arvemateriale. Et unntak foreslås for lesbiske par der den ene kvinnen har gode egg, mens den andre har bedre forutsetninger for å gjennomføre et svangerskap.
• Legen skal velge egnet eggdonor eller sæddonor.
• Man skal få betalt for å donere egg. Betalingen skal dekke «belastningen og tidsbruken» og være på «moderat nivå.»
• Arbeidsgiver plikter ikke å dekke sykepenger for kvinner som ønsker å donere egg.
Enslige skal få rett til sæd-, men ikke eggdonasjon
Hittil har bare par hatt mulighet til å få hjelp til å få barn (assistert befruktning). Ap, Frp og SV går inn for at også enslige kvinner skal få mulighet til assistert befruktning. I praksis vil dette bare bety rett til å få donert sæd.
Frp setter nemlig ned foten for det som kalles embryodonasjon eller dobbeltdonasjon. Partiet mener at halvparten av genmaterialet må komme fra paret eller den enslige. Det betyr at det ikke blir mulig å få donert egg og sæd samtidig.
Barneomsorgsattest
De som ønsker tilbud om assistert befruktning, må legge frem en barneomsorgsattest. Den skal opplyse om personene er siktet, tiltalt eller dømt for flere straffebestemmelser som for eksempel seksualforbrytelser, grov vold, narkotikaforbrytelser eller drap. Regjeringen har foreslått dette og får støtte av Frp og SV.
Lavere aldersgrense for å få vite om opphav
Alle partier støtter følgende endring: Aldersgrensen for når barnet skal ha rett til å få vite donors identitet, settes ned fra 18 år til 15 år. Foreldrene vil da ha en plikt til å fortelle barnet at det er blitt til ved hjelp av donor.
Offentlig tilbud om tidligere ultralyd
Ap, SV og Frp mener alle gravide innen 12. uke skal få et offentlig tilbud om ultralyd med blodprøve (KUB). Dette kan avdekke alvorlig sykdom eller skade hos fosteret.
I dag gis det tilbud om ultralyd i uke 17– 19. Det er selvstendig abort innen utgangen av uke 12.
Senket aldersgrense for fosterdiagnostikk
Ap, SV og Frp ber regjeringen sørge for at aldersgrensen for å få tilbud om fosterdiagnostikk senkes. I dag kan gravide få tilbud om fosterdiagnostikk hvis de er 38 år eller eldre ved termin. Flertallet vil senke grensen til 35 år.
Tilbud om blodprøvetest, nipt, til alle
Stortinget ber regjeringen sørge for at nipttest tilbys alle kvinner som har krav på fosterdiagnostikk, eller ved funn på tidlig ultralyd med tilleggsundersøkelser, uavhengig av kvinnens alder.
Nipt står for non-invasiv prenatal test. Testen, en blodprøve fra mor, kan avdekke kromosomfeil som f.eks. trisomi 21 (Downs syndrom).
Lagring av egg
Ubefruktede: Det er i dag tillatt å lagre ubefruktede egg, eggstokkvev og sæd på medisinsk grunnlag. Alle partier ønsker at de som skal gjennomgå behandling som kan skade befruktningsdyktigheten, også skal kunne få slik tillatelse.
Ap, SV og Frp vil gå lengre og fremmer også forslag om å tillate lagring av ikkemedisinske grunner.
Befruktede: Det er tverrpolitisk enighet om å utvide adgangen til å lagre befruktede egg. Det er i dag en femårsgrense. Virksomhetene får en plikt til å oppbevare befruktede egg til kvinnen egget stammet fra, er fylt 46 år.
Bruk av sæd etter donors død
I dag er det forbud mot å utlevere sæd for bruk til assistert befruktning etter givers død. Flertallet, inkludert Høyre, mener at i saker hvor sædprøven er testamentert, må det tillates at den utleveres til den som
har fått retten også etter donors død.
Lagret sæd fra avdød, eller egg som er befruktet med avdødes sæd, kan benyttes til assistert befruktning av avdødes gjenlevende samboer eller ektefelle dersom det kan dokumenteres at det er i tråd med avdødes ønske.
PGD-tilbud til flere og i Norge
Norske par har siden 2004 hatt mulighet til å benytte seg av preimplantasjonsdiagnostikk (PGD): genetisk undersøkelse av befruktede egg før egget settes inn i livmoren. En nemnd har tatt stilling til hvem som skal få tilbudet. Tillatelse er gitt i få tilfeller til foreldre med alvorlig arvelig sykdom, og behandlingen er gitt i utlandet.
Ap, SV og Frp vil senke terskelen for å gi slik behandling og avvikle nemndene.
De ønsker også at det skal bygges opp slikt tilbud i Norge.
Ja til genterapi på fostre
Genterapi innebærer at man overfører genetisk materiale til celler for å behandle sykdom eller å påvirke biologiske funksjoner. Regjeringen foreslår å fjerne kravet om at genterapi kun kan brukes til behandling av sykdommer som anses som alvorlige, men vil beholde forbud mot genterapi på fostre. Frp, Ap og SV mener at det ikke er noen prinsipielle grunner til ikke å åpne for genterapi som medisinsk behandling også i fosterstadiet og vil oppheve forbudet. Men partiene vil forby behandling som medfører genetiske endringer som går i arv i kjønnsceller.
Mitokondriedonasjon
Ap, SV og Frp ønsker også at mitokondriedonasjon kan bli tillatt i Norge. Mitokondriene er små kraftverk inne i cellene. De arves kun fra mor. Sykdom i mitokondriene kan ramme nervesystem, muskler og hjerte og kan ikke helbredes. Mitokondriedonasjon gjør det mulig å hindre at mor overfører slik sykdom til fosteret ved å bruke et kjerneløst egg fra en annen kvinne. Det medfører at barnet som fødes, vil ha mitokondrielt DNA fra en tredje person.