KLEMMING ETTER KORONAEN
I Norge var høflighet lenge forbundet med å holde avstand, forklarer Kristin Rygg ved Norges Handelshøyskole.
Jeg er en ordentlig klemmer, så koronasituasjonen er veldig rar for meg, sier Stine Håtuft (34).
For henne er fraværet av fysisk nærhet blitt et symbol på begrenset frihet. For noen uker siden møtte hun kollega og venninne Åshild Andrea Brekke (47) for første gang på fem uker. Håtuft forteller at hun nesten «gikk inn i klemmemodus på refleks».
Brekke måtte stoppe henne i omfavnelsen.
– Nå som vi har begynt å møte hverandre regelmessig igjen, har vi begynt med luftklemming, ler Brekke.
Klemming er nytt i Norge
De siste ukene har Norge gradvis åpnet opp igjen. Grupper på fem er blitt til grupper på 50, og den anbefalte avstanden er redusert fra to til én meter. Men nærkon
takt skal vi fremdeles unngå.
Nå er spørsmålet: Vil tiden uten klemming og håndtrykk påvirke hvordan vi hilser også etter at pandemien er over? Hvordan vi hilser på hverandre har nemlig vært i konstant endring gjennom historien.
Forsker Kristin Rygg ved Norges Handelshøyskole (NHH) er ekspert på høflighet. Hun forteller at klemming er et relativt nytt fenomen i Norge. Derfor er hun usikker på om de eldre generasjonene fremdeles vil omfavne hverandre etter korona.
– Da jeg var ung, klemte vi ikke hverandre. For meg og min generasjon har det derfor ikke vært så rart å gå tilbake til hvordan det var før, sier Rygg, som er 55 år.
I Norge var det lenge slik at høflighet var forbundet med å holde avstand. Man skulle ikke trenge seg på. I faglitteraturen kalles det negativ høflighet. Etter millenniumsskiftet har vi sett en dreining mot såkalt positiv høflighet i befolkningen.
– Positiv høflighet handler om å vise høflighet gjennom å signalisere behov for nærhet, for eksempel i form av klemming eller gjennom å skrive eller si søte ting, sier Rygg.
Mest sannsynlig skyldes endringen innflytelse fra amerikansk kultur. Eksperten ser ikke for seg at unge kommer til å slutte med klemming etter koronaen.
Finnes andre måter å komme nær på
Brekke, som er 12 år eldre enn Håtuft, forteller at hun i motsetning til venninnen er blitt vant til fraværet av fysisk kontakt.
– Det var uvant i starten, men nå blir jeg nesten stresset hvis jeg er ute og går og folk kommer for nær. I fremtiden tror jeg vi først og fremst kommer til å omfavne dem vi kjenner godt, sier Brekke.
– De siste månedene har vist at det finnes andre måter å signalisere høflighet og
Jeg kommer nok til å spørre om det er greit at jeg klemmer eller håndhilser i begynnelsen
”
Stine Håtuft, klemmer
Dagens sitat Denis Diderot, fransk filosof og forfatter Skepsis er det første skrittet på veien til filosofi.
nærhet i relasjonen på enn fysisk kontakt, sier Hanne Rustad, som har forsket på høflighet og mellommenneskelig interaksjon ved NTNU.
Rustad ser for seg en del variasjon i befolkningen når det gjelder fysisk kontakt etter koronaen.
– His man er en av dem som fremdeles ønsker avstand, kan det hende at man kjenner et behov for å rettferdiggjøre egen adferd. For eksempel kan man forklare at man ikke ønsker å klemme fordi man for eksempel har en mor i risikosonen, sier hun.
Albue mot albue, fot mot fot
Det er ikke bare klemmen som har forsvunnet med korona. Håndhilsenen, som normalt har vært en måte å vise andre respekt på, er blitt en uhøflig ting. Den amerikanske immunologen Anthony Fauci, som er medlem i beredskapsgruppen for korona i Det hvite hus, har tatt til orde for at vi aldri bør håndhilse igjen.
Skikk- og bruk ekspert Reidar Bowtiz Helliesen synes det har vært fascinerende å se hvordan nordmenn har diktet opp nye måter å hilse på de siste månedene.
– Noen hilser med albue mot albue, andre prøver seg med føttene. Det viser hvor avhengige vi er av å komme i fysisk kontakt med hverandre, sier han.
Det er ikke første gang tradisjonelle måter å hilse på er blitt truet. Tidenes største ebolautbrudd fant sted i Vest-Afrika fra 2014–2016. Mer enn 11.000 mennesker mistet livet, og Liberia var landet som ble hardest rammet.
Siden ebola smitter via kroppsvæske, gikk det ut over liberieres spesielle måte å hilse på: De mistet «the Liberian finger snap», en hilsen som gikk ut på å knipse fingrene mot hverandre før man skilte lag. Nær sagt hele befolkningen hilste på denne måten før utbruddet rammet landet for seks år siden.
Større aksept for å avstå fra kontakt
Helliesen ser ikke bort fra at det kan bli mer innafor å avstå fra fysisk kontakt i tiden som kommer.
– Det kan for eksempel hende at man unngår fysisk kontakt med andre hvis man føler seg dårlig eller er snufsete. Flere kommer nok også til å være mer forsiktige med for mye fysisk kontakt i møte med sårbare grupper, tror han.
Også postdoktor Pawel Urbanik ved Universitetet i Oslo tror vi blir mer sensitive overfor sårbare grupper.
– Vi har for alvor forstått at for mye fysisk kontakt kan få alvorlige konsekvenser for sårbare grupper. Det kan kanskje gjøre at vi passer mer på å holde avstand til eldre og syke, sier Urbanik, som har studert høflighet og mellommenneskelig interaksjon.
Urbanik tror eventuelle endringer avhenger av pandemiens varighet.
Venninnene Håtuft og Brekke regner med at det kommer til å bli en del fnising, spørsmål og usikkerhet idet politikerne åpner for fysisk kontakt igjen.
– Jeg kommer nok til å spørre om det er greit at jeg klemmer eller håndhilser i begynnelsen. Den dagen vi får lov til å klemme hverandre igjen, blir uansett en milepæl, sier Håtuft.
Det er spesielt én person hun gleder seg til å omfavne:
– Jeg gleder meg til å reise til Bergen og gi bestefar en ordentlig god klem, smiler hun.