Hans store seier ble ingenting verdt
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad ville oppheve tyngdekraften. Det fungerte bare et drøyt år.
KrF-leder Kjell Ingolf Ropstad tapte i Stortinget i går det som var hans største seier da han tok partiet inn i regjering.
Prosessen har fått krass kritikk. Senterpartiet har frest at den er «grunnleggende udemokratisk». K r i s t e l i g Fo l ke p a r t i t v a n g Stortinget til å kalle inn alle representanter til votering i full stortingssal fordi det handlet om verdier og samvittighet.
Det er uvanlig – og ikke helt heldig – at Stortinget driver finsnekring av paragrafer. Men udemokratiske kan vedtakene om store endringer i bioteknologiloven ikke kalles.
Stortinget vedtok å tillate assistert befruktning for enslige og eggdonasjon. Flertallet for dette er egentlig langt større enn det som kom til uttrykk da Stortinget voterte mellom smittevernspleksiglass i går ettermiddag. Både Høyre og Venstre ønsker disse endringene.
KrFs veto
For to år siden ga et flertall på Stortinget regjeringen i oppdrag å komme tilbake med forslag om å tillate eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Det pålegget fulgte regjeringen aldri opp.
Grunnen er at Kristelig Folkeparti klarte å oppheve den politiske tyngdekraften. I januar 2019 gikk partiet inn i regjering med Høyre, Fremskrittspartiet og Venstre. Regjeringsplattformen ble forhandlet frem på Granavolden. Et av de aller viktigste gjennomslagene for KrF var at partiet fikk veto mot endringer i bioteknologiloven.
For å få KrF med på laget, la Høyre, Frp og Venstre sin egen politikk til side.
Det holdt i ett år. Så valgte Frp å gå ut av det partileder Siv Jensen kalte «en grå og kjedelig» regjering. Frp fristilte seg fra Granavolden. Dermed var KrFs store seier ingenting verdt lenger.
Samvittighetsfangene
Ropstad forsøkte å berge det hele ved å appellere til samvittigheten hos representanter særlig i Frp. Det hjalp ikke stort. Det viste seg at også folk som mener andre ting enn KrF, har både verdier og samvittighet.
Men hva betyr egentlig samvittighet i politikken?
– Samvittighet er så mangt, sa Venstres helsepolitiske talsperson Carl-Erik Grimstad.
Han og Venstre var for liberaliseringene av loven. Men Grimstads samvittighet og lojalitet var knyttet til regjeringsprosjektet. Han var en frivillig samvittighetsfange for regjeringsprosjektet. Når regjeringspartiene først har gitt og tatt i tøffe forhandlinger, risikerer de å sette sine egne seiere i fare hvis de plutselig rammes av samvittighetskvaler. For Grimstad handler det ikke minst om å verne rusreformen, som var en av Venstres seiere på Granavolden.
Justert samvittighet i Frp og Ap
Venstre ble kjørt av sin gamle regjeringspartner Frp. Frps Åshild Bruun-Gundersen ville vite hva i Granavolden-plattformen som er så viktig for Venstre at det trumfer endringer i loven om bioteknologi.
Men det Frp nå mener er et samvittighetsspørsmål, var også Frp villig til å legge til side da partiet i januar 2019 ga KrF vetorett om bioteknologi. Den gang var partiet mer opptatt av å feire gjennomslagene partiet fikk, blant annet 120 kilometer i timen i fartsgrense på enkelte strekninger.
Arbeiderpartiet viste frem samvittigheten sin: – Jeg vil si at når jeg skal stemme i denne saken, så er det i tråd med min samvittighet, sa Ap-leder Jonas Gahr Støre.
Ap-representant Kari Henriksen var krass mot Venstre og Høyre.
– Jeg er ganske overrasket over at moderne menn i Høyre og Venstre lar seg tvinge til veto i denne saken, sa hun.
Men Ap – og Støre – har vært i samme situasjon selv. I 2013 var Støre helseminister i den rødgrønne regjeringen med Ap, SV og Sp. Også han forsøkte å få vedtatt eggdonasjon og assistert befruktning for enslige. Men han «lot seg tvinge til veto», for å bruke Kari Henriksens ord. Den gang var det Sp som blokkerte forslag fra regjeringen om endringer av loven.
– En seier, sa daværende Sp-leder Liv Signe Navarsete.
Slik er politikken. Samvittighet er hard valuta. Av og til veksles den inn fordi det gir et parti større makt og innflytelse enn det ellers ville hatt. Andre ganger – når det passer slik – bæres den som et adelsmerke og et tegn på integritet.
Tapte det viktigste
For KrF er nederlaget svært stort. Ropstad tapte noe av det viktigste han vant ved å få partiet med seg inn i regjering. Samtidig har han fått kjempe for en sak som er ganske samlede for partiet. Samtidig får han vist frem at dette er et område der KrF skiller seg fra de fleste andre og har en egen profil.
En slik tydelighet trenger KrF.
Men varige gjennomslag gir det jo ikke. KrF lyktes kun med å forsinke utviklingen et par år.
Slik sett er dette en historie som er helt i tråd med KrFs rolle i norsk politikk: en lite effektiv bremsekloss.