Italia: To rike naboregioner rammet helt ulikt
Hvordan kunne Italias rikeste region knele under korona-epidemien? Og hvordan kunne naboregionen bli en suksesshistorie?
Da koronaen rammet ble Lombardia et helvete. Veneto gikk nesten fri.
U
nge italienere strømmer forbi i korte skjørt og høye hæler. Den trendy kafeen på Piazza Cavalienri di Vittorio Veneto i sentrum av Bergamo er gjenåpnet.
Men ikke alt er som normalt. De fleste unge går fortsatt med munnbind og ingen henger i baren.
Når vi betaler for rødvin og italiensk skinke, skjer betalingen i en tom bar og bak pleksiglass.
– Det føles nesten uvirkelig å se at utelivet så smått begynner å våkne til liv, sier den unge kvinnen som tar imot betaling.
– Men fortsatt er det ingen turister eller utlendinger her. Bortsett fra dere da, sukker hun.
For selv om Bergamo nå forsiktig gjenåpner, vil det ta år før folk vil fatte hvorfor denne rike regionen ble så hardt rammet. Og hvorfor naboregionen klarte seg så utrolig mye bedre.
Vil vi noen gang få svar?
Vi snakker om Italias to nordligste regioner, Lombardia og Veneto.
Begge ledes av sterke politikere fra Lega, partiet til Italias mest omstridte og kanskje mektigste politiker, tidligere innenriksminister Matteo Salvini. Nord-Italia er også Legas politiske festning og utstillingsvindu.
Italia var et av de første landene som stengte all flytrafikk fra Kina og installerte feber-skannere på flyplassen i Milano. Men så gikk det fra vondt til verre. Aller verst gikk det i Lombardia med 10 millioner innbyggere. Her er 16.457 døde av covid-19. I Veneto er 1978 døde. Området har 5 millioner innbyggere
Den 20. juni kunne Veneto for første gang rapportere om null døde og ingen smittede. I Italia var antall nye smittede på et døgn i juni 329. 242 av disse ble registrert i Lombardia.
Derfor gikk det så ille i Lombardia
Her er noen av de viktigste årsakene: 1. «Milano er åpen». Business as usual
Lombardia er Italias mest folkerike region og den tettest befolkede. Av Italias 60 millioner, bor 10 millioner i Lombardia. Den er også Italias største industriregion og står for 20 prosent av Italias BNP. Da epidemien eskalerte, la arbeidsgiverorganisasjonen Confindustria et enormt press på politikere og næringslivsledere om at det måtte være business as usual. En reklamekampanje vakte spesiell oppsikt: #Bergamoisrunning var slagordet. Kampanjen var på engelsk for å bli forstått også internasjonalt. Kampanjen ble fordømt av fagforeninger, men businessledere var tause.
2. Politisk press
Selv etter at myndigheter i Roma erklærte lockdown i hele Italia, tillot den politiske ledelsen i Lombardia fabrikker å holde åpent.
– Da jeg tok på ansiktsmaske, fikk jeg kritikk for å undergrave Italias troverdighet internasjonalt, fortalte Lombardias ordfører, Attilio Fontana.
Også sykehusene var under betydelig press fra sentrale politikere i Roma om at de måtte behandle flest mulig for å vise at de var handlekraftige.
3. Stengte for sent
Særlig blir landsbyene Alzano og Nembro trukket frem som byer som ble stengt ned altfor sent., selv om man visste om smitten som spredte seg ukontrollert. Smitten ble oppdaget 12. februar, helsemyndighetene anbefalte nedstenging 2. mars. Men det tok ytterligere to uker før politikerne i Lombardia stengte ned.
Det er også i disse områdene noen av de mest omstridte eldrehjemmene lå.
4. Mangel på smittevern
Lombardias leger skrev allerede 7. april et brev til lokale myndigheter hvor de påpekte kritiske feil: Det ble ikke foretatt tester, smittede ble ikke isolert raskt nok og helsepersonell fikk ikke tilstrekkelig beskyttelse. I stedet ble de ble bærere av viruset.
Spesielt utsatt var de mange eldrehjemmene hvor mangel på informasjon og sva