Vesten mot Østen
Selvsagt skal Kina ta større plass. Like selvsagt vil Vesten mislike det.
D
et skulle bare mangle at Kina tar mer plass på den internasjonale arenaen. Landet huser tross alt 1,4 milliarder mennesker. Hvert femte menneske på jorden er en kineser.
Men Kinas vekst provoserer. For Vesten ser det slik ut: Et stadig mer selvsikkert Kina breier seg og oppfører seg brautende i nærområdene. De forurenser, dumper priser, kjøper opp gruver, monopoliserer infrastruktur, nykoloniserer Afrika, hacker og stjeler forretningshemmeligheter og oppfører seg generelt bøllete.
For enkelte er den tvingende logikken til og med at Kinas vekst kommer til å fremprovosere krig. Statsviteren John Mearsheimer spådde det i 2006: Dersom den økonomiske veksten fortsetter, vil det oppstå en interessekonflikt mellom USA og Kina. De fleste av Kinas naboer – India, Japan, Singapore, Sør-Korea, Russland og Vietnam – kommer til å ta parti med USA for å balansere mot og begrense Kinas makt, skrev han. Når stormaktene konkurrerer om regionalt hegemoni, øker faren for krig.
Slutt på ydmykelsene
For Kina ser det annerledes ut. I flere hundre år har Vesten oppført seg brautende, forurenset, kolonialisert, stjålet og plyndret og gjort seg rikt på den tredje verdens bekostning. Vesten har ydmyket Østen, tvunget sin kultur og ukultur over på dem, og nå skal Vesten komme og tvinge Kina i kne nok en gang. Alt Kina gjør, er på fredelig vis å ta tilbake sin rettmessige plass i verdensøkonomien. Vesten pumpet atmosfæren full av CO2 etter å ha oppfunnet forbrenningsmotoren, men nå skal Kina måtte ta regningen og redusere utslippene etter at Vesten har hentet ut all profitten.
Og – verst av alt – nok en gang skal Vesten komme og bestemme hvordan Kina regjerer i eget land. Vesten blander seg