Zwarte Piet: Et symbol på nederlandsk rasisme

Black lives matterbevegelsen har skapt en ny mulighet for å ta opp mangeårige og stort sett ignorerte problemer med rasisme og politivold i Nederland ”

I

slutten av november er dette en vanlig scene: Internasjonale turister stopper og stirrer når de møter hvite, nederlandske mennesker med svartmalte ansikter, afroparykker, store, røde lepper og gulløreringer. Disse Zwarte Piet-figurene, eller «Svarte-Petter» som de kalles, danser i gatene i fargerike drakter som minner om kolonitiden, deler ut godter til barna og vinker muntert til forbipasserende.

De tilhører en lang tradisjon i en barnehøytid som kalles Sinterklaas, hvor katolske prester deler ut gaver og godter til alle barn for å feire Sinterklaas’ fødselsdag den 6. desember. De har med hjelperne sine, en liten hær av «Svarte-Petter». Selv om Zwarte Piets utseende har vekslet opp gjennom historien, har den nåværende stereotypien av Svarte-Petter sin opprinnelse i det nittende århundres ikonografi, fra en tid da slaveri fortsatt var tillatt etter nederlandsk lov.

Selv om det i århundrer ikke er blitt stilt spørsmål ved Zwarte Piets utseende, satte den voldelige arrestasjonen av to anti-Svarte-Petter-demonstranter i 2011 i gang en nasjonal debatt som har pågått i nesten et tiår. Mens tilhengerne av Svarte-Petter-figuren insisterer på at han er en uskyldig del av en viktig nasjonal tradisjon, er motstandernes argument at den måten han fremstår på, representerer slaveriet og derfor må endres.

«Ikke rasistisk, men kanskje sårende»

Meningsmålinger fra slutten av 2019 viser at to tredjedeler av den nederlandske befolkningen fortsatt ønsket å beholde tradisjonen i sin nåværende form. Black lives matter-bevegelsen gir en mulighet for å ta for seg ikke bare Zwarte Piet som sådan, men også de dype røttene av institusjonell rasisme som figuren har sin opprinnelse fra.

Antirasismeaktivistene kan imidlertid ikke regne med mye støtte fra den politiske eliten. Som medlem av det liberalkonservative Folkepartiet for frihet og demokrati (VVD) er Mark Rutte, Nederlands statsminister, imot statlig intervensjon i saker som har med «kultur» og «tradisjon» å gjøre, for eksempel Zwarte Piet-debatten. På en nylig pre ssekonferanse sa han at «Svarte-Petter-feiringen er folkekultur, den er tradisjon, den er absolutt ikke rasistisk. Men jeg innser at det er noen som synes den er sårende». Sårende og rasistisk som Svarte-Petter-stereotypien enn måtte være, er den bare en manifestasjon på et mye bredere problem av dypt befestet institusjonell rasisme.

Dette blir ytterligere skjerpet av Ruttes tendens til å behandle rasisme som en sak som ligger utenfor statens ansvarsområde. Da han ble spurt om hvilke tiltak regjeringen tenkte å iverksette i forbindelse med Black lives matter-protestene, svarte Rutte at å innføre ny lovgivning eller nye strategier ikke kunne forhindre rasisme. I stedet foreslo han rett og slett å få på plass sosiale normer som avviser diskriminering og utestengning, som uttrykker at folk som diskriminerer vil «få et problem med meg og forhåpentlig også med deg og mange andre mennesker».

Blir det mer rom for politivold?

Det er nå lovgivning på gang som gjør Ruttes ord enda mer meningsløse. Førstekammeret debatterer for tiden innføring av en kontroversiell reform som vil gi økte muligheter for det nederlandske politiet til å benytte elektrosjokkpistoler, pepperspray og våpen. Den vil kunne gi lavere straff i tilfeller der borgere dør på grunn av politi-intervensjon – betjentene vil bare risikere maksimalt tre års fengsel i stedet for 15 år for uaktsomt drap som nå.Disse forslagene til lovendring har så langt klart å gå under radaren til de tradisjonelle mediene, selv om organisasjoner som Controle Alt Delete og Amnesty International har ropt varsko. Dette er svært problematisk, særlig fordi etnisk profilering og politivold i Nederland er alvorlige og omfattende problemer. Lilith Magazine rapporterer at 33 mennesker døde på grunn av nederlandske politiaksjoner mellom 2016 og 2019. Bare i 2019 døde åtte