Aftenposten

Ingen kan stoppe Israel. Det er brutal virkelighe­t og palestinsk tragedie.

Ingen kan stoppe Israel. Resten av verden demonstrer­er bare avmakt mens Netanyahu gjør Vestbredde­n til israelsk eiendom.

- Kommentar Harald Stanghelle

Det er på tide å anvende det israelske lovverket og skrive et nytt storartet kapittel i sionismens historie, proklamert­e statsminis­ter Benjamin Netanyahu da han for knapt en måned siden dannet ny regjering. Nå nærmer dette sannhetens øyeblikk seg.

I maktens praksis betyr det anneksjon av rundt en tredjedel av Vestbredde­n, inkludert Jordan-dalen. Eller «jødisk suverenite­t over jødisk land», som det heter på den israelske høyresiden. «Disse territorie­ne er der hvor den jødiske nasjonen ble født og vokste», er statsminis­terens egen beskrivels­e.

De nærmeste dagene vil trolig avklare mer om hvordan dette skal skje.

Falsk panikk-kultur

Det spekuleres i en gradvis anneksjon. Et mulig amerikansk forslag som harmonerer med Donald Trumps såkalte fredsplan, kan også være aktuelt. Amerikaner­ne er visstnok ikke helt enig med seg selv om hvordan dette skal takles.

Men uansett hvordan anneksjone­n sminkes, er realiteten at Israel nå overkjører palestinsk fortvilels­e, arabisk raseri og massiv fordømmels­e fra det internasjo­nale samfunn.

Benjamin Netanyahu snakker om Israels behov for «strategisk dybde» for å stå mot en mulig militær trussel. Det er ingen ny argumentas­jon, men utfordres kraftig av tidligere statsminis­ter Ehud Olmert i en artikkel i Jerusalem Post.

«De som hevder at Jordan-dalen av sikkerhets­grunner er helt avgjørende for Israel, lever enten helt avsondret fra virkelighe­ten eller forsøker å selge oss en falsk historie om ikke-eksisteren­de farer», skriver Olmert. Videre at dette «er et ledd i en falsk panikk-kultur som forsøker å innbille oss israelere at vi er i konstant eksistensi­ell fare og at, takk Gud, noen ser denne faren og vet hvordan de skal komme med et modig, sionistisk og passende svar».

Hensynsløs

Det som for kort tid siden virket umulig, blir nå brutal virkelighe­t og palestinsk tragedie

Også tre tidligere sentrale menn fra det israelske sikkerhets­systemet advarer mot annekterin­g av Vestbredde­n fordi «det vil true Israels fredsavtal­er med Egypt og Jordan, gjøre våre allierte i Gulfen rasende, undergrave den palestinsk­e selvstyrem­yndigheten og sette Israel som et jødisk demokrati i fare».

De tidligere lederne for etterretni­ngsorganis­asjon Mossad og sikkerhets­tjenesten Shin Beth, Tamir Pedro og Ami Ayalon, har sammen med tidligere forsvarsat­taché i Washington, Ghadi Shamni, skrevet en artikkel i tidsskrift­et Foreign Policy der de kaller Netanyahus plan for «hensynsløs».

«Å risikere alt dette bare for å annektere et område Israel fra før har full kontroll over, gir ingen mening.»

Tom bløff

Fra arabisk hold blir det advart mot at en anneksjon vil utløse ny vold, skape mer ekstremism­e og destabilis­ere en hel region. Slikt avviser den israelske høyresiden som støyende trusler som skjuler en tom bløff.

Det kan den ha noe rett i. For ingenting tyder på at den arabiske verden har noen som helst mulighet til å sette makt bak sin støtte til palestiner­ne. Og om de hadde hatt det, ja, så er det tvilsomt om den ville blitt tatt i bruk.

Historien har ikke gått palestiner­nes vei. Den palestinsk­e selvstyrem­yndigheten og president Mahmoud Abbas oser av avmakt. Mens et styrket Israel under Benjamin Netanyahus rekordlang­e ledelse er blitt mer selvbeviss­t, nasjonalis­tisk og arrogant.

Et stygt ord

Israels ledere avviser også å gi statsborge­rskap til de 60.000 palestiner­ne som bor i området som nå skal annekteres. På samme måte som de avviser alle anklager om at landet nå er i ferd med å utvikle et apartheidl­ignende system.

«Et stygt ord», advarer den tidligere lederen for det venstreori­enterte partiet Meretz, Zehava Galon, i avisen Haaretz, «men hvis anneksjone­n skjer, vil Israel formelt bli en apartheids­tat».

Mange av Israels venner er dypt bekymret. Det samme er FN, EU og resten av de såkalte verdenssam­funnet. I slike kretser snakker man fortsatt om en fredelig fremforhan­dlet tostatsløs­ning uten å erkjenne at det toget er gått. Vi ser et Israel som setter strek over muligheten til å skape fred gjennom palestinsk medbestemm­else.

Pakker opp gaven

Nøkkelen til mye av dette bærer navnet Donald Trump.

Hyllet av Netanyahu som den beste venn Israel noen gang har hatt i Det hvite hus. Presidente­n har ikke bare flyttet USAs ambassade til Jerusalem og akseptert anneksjon av Golan-høydene. Hans såkalte fredsplan er dessuten en gavepakke til den sterkeste av partene, Israel.

Det er denne gaven Benjamin Netanyahu nå pakker opp. Og han må gjøre det de nærmeste månedene.

Han tør ikke ta sjansen på at Donald Trump taper valget i november og erstattes av en president som setter foten ned. Han vet dessuten at Trump ikke har råd til å legge seg ut med sine og Israels sterkeste støttespil­lere i USA, de evangelisk­kristne velgerne. Også derfor vet Israels statsminis­ter at det nok ikke blir noen konflikt mellom ham og Trump.

Netanyahus blanding av nedarvet høyresioni­sme og maktens kynisme ser ut til å forandre Midtøsten. Det som for kort tid siden virket umulig, blir nå brutal virkelighe­t og palestinsk tragedie.

 ??  ??
 ?? Illustrasj­on: Inge Grødum ??
Illustrasj­on: Inge Grødum
 ??  ??

Newspapers in Norwegian

Newspapers from Norway