Ville ha byen i fred, men savner turistene nå
Venezia trygler turistene om å komme tilbake. Men ikke alle er like velkomne.
Nå er verdens kanskje mest berømte turistby i ferd med å «våkne opp fra de døde». De tre siste månedene har Venezia vært en spøkelsesby. – Stillheten har vært helt absurd. Tomheten uutholdelig. Da det var dyrene og ikke menneskene som dominerte gatene, innså jeg hvor absurd dette var blitt, sier Roberto Doria.
Han er stolt «skipper» på en av Venezias mange og berømte gondoler. I over 40 år har dette vært en familiebedrift. Både bestefaren og faren har kjørt gondol på Venezias berømte kanaler.
– Vil dere kjøre en tur? Selvsagt! Jeg har ikke hatt en kunde på tre måneder. Jeg har brukt sparepengene, penger som skulle være til min pensjon, for å holde liv i familien. Men om dette skjer igjen, tror jeg hverken vi eller andre folk i Venezia vil klare det, sier Doria.
– Håper de kan vise litt mer respekt
Doria ønsker selvsagt turistene velkommen tilbake, men han har en frykt og et ønske. Frykten er at turistene kvier for å komme tilbake fordi italienere har fått rykte som et folkeslag som sprer smitte.
– Noen politikere og enkelte medier har tegnet et fryktelig skremmebilde av oss. Som om vi er spedalske, sier han.
Ønsket er at når turistene kommer tilbake, vil de være litt mer respektfulle og ansvarlige slik at turismen blir mer bærekraftig.
De fastboende rømmer byen
Det var dager lokalbefolkningen skulle ønske de slapp køer og trengsel, overfylte kanaler og turister som velter ut av cruiseskipene.
Overturisme har lenge vært et problem i Venezia. På det verste har over 300.000 besøkt byen på en dag. På årsbasis besøkes byen av mellom 23 og 25 millioner turister.
Samtidig flytter mange italienerne selv ut av bykjernen. Nå det bare 67.000 fastboende igjen. Folk orker ikke trengselen, og mange klarer ikke å holde tritt med leieprisene. Som i mange andre turistbyer
velger folk å leie ut til pengesterke turister fremfor italienere gjennom Airbnb.
Lokale forretningsfolk kneler også under råhøye leiepriser.
– Venezia må forandre seg
En av dem som kjenner problemene på kroppen, er eieren av smykkeforretningen Dosana, Stefano Nadaletto.
– Det har vært en katastrofe for oss. 90 prosent av inntektene er borte, men husleien må jeg fortsatt betale. Vi har fått litt skatterabatt, men det er på en omsetning jeg ikke har, sukker han.
Han peker i retning av Venezias mest berømte bro, Ponte di Rialto. Butikkeierne som holder til her, betaler 9000 euro, rundt 90.000 kroner, i månedsleie. På Markusplassen kan du doble den summen også, sier Nadaletto.
Han ser forventningsfullt frem til at turistene kommer tilbake, men han tror koronakrisen vil forsterke den negative trenden han har sett de siste årene:
– Turistene legger igjen mindre og mindre penger. De kommer i bobiler og tar ikke inn på hotell. De føler det er både tryggere og billigere. Cruiseskipene, som før hadde velstående turister, er også blitt «lavpris».
Og han er bekymret for at stadig flere forretninger selger juggel, som han sier.
«Eat and run»-turistene
Mange forretningsdrivende i Venezia har sett seg lei på turistene som blir omtalt som «eat and run»: spis og løp- turistene. Disse kommer på strengt koreograferte turer, gjerne lagt opp av cruiseselskapene og deres forretningspartnere i Venezia. De spiser på utvalgte restauranter og blir guidet til spesielle butikker hvor de kjøper masseproduserte souvenirer, skriver blant annet ABC News.
En ny bærekraftig turisme
I Venezia jobber 65 prosent i turistindustrien, så folk forstår at de ikke kan la den dø. Men protestene mot masseturismen vokser og vokser.
Mange håper koronakrisen kan være en vekker, og at det ut av krisen kan oppstå en ny turisme. Før koronakrisen var det ukentlige protester mot både turismen og miljøødeleggelsene.
– Venezia dør uten turister, men byen kan også dø med for mange turister, sier Paolo Baretta, lokalpolitiker og kandidat for sentrum-venstre-partiet i byen.
Til Euro Observer sier han at Venezia må utvikle et mer differensiert næringsliv med større satsing på lokale bedrifter og en styrking av en allerede sterk utdanningssektor. Mange gode universiteter ligger utenfor Venezia.
Luana Zanella, som er leder for partiet De grønne, har foreslått – og får støtte av Baretta – å legge det prestisjetunge Europan agency for monitoring climate change til Venezia.
– Det ville være et sterkt signal, mener hun.
Noen velger å være optimistiske
På den sjarmerende plassen Campo San Toma treffer vi Antonio, som driver den lokale trattoriaen på plassen. Han er mer optimistisk.
– Folk vil alltid komme til Venezia. Jeg velger å være optimistisk, vi har ikke noe annet valg, sier han.
Hotellene begynner også forsiktig å åpne dørene, og denne kvelden ble takterrassen gjenåpnet for gjester.
– Vi er ikke akkurat fullbooket, men har gjester på fire rom denne uken, stråler hotelldirektør Nicol Boscato.
– Det føles som vi har fått et nytt liv, at vi er født på ny. Vi lever og ånder for turistene, uten dem er vi ingenting.
På takterrassen er han så begeistret over at en amerikansk forretningsmann og hans familie har sjekket inn, at han og kelneren sablerer en flaske champagne.
De har sittet fast i Europa siden landene ble stengt ned, og nå forsøker de å komme seg til Georgia. Med bil.
– Det har vært et forferdelig år for Venezia. Først kom flommen i november i fjor, så koronaen. Vi var opprinnelig fullbooket til november i 2020. Nå aner vi ingenting, men håper det beste. Vi har måttet senke prisene kraftig. Men heller det enn ingen turister, sier han optimistisk.
Turistene legger ig jen mindre og mindre penger. De kommer i bobiler og tar ikke inn på hotell.
Stefano Nadaletto