Lag og foreninger frykter at ny lov vil gi økt byråkrati
Opposisjonen og ledende jurister har vendt tommelen ned for Næringsdepartementets foreningslov. Nå sier også det frivillige Norge nei takk.
Torsdag fortalte næringsminister Iselin Nybø (V) at det skal lages en ny lov som gjør det enklere og billigere å drive over 100.000 foreninger og lag i Norge. De har 9,2 millioner medlemmer i blant annet idrettsforeninger, kulturforeninger og foreninger som driver med frivillig arbeid.
Nå stiller Forenings-Norge seg tvilende til hele lovprosjektet, som møter motstand fra så vel opposisjonen som ledende jurister.
Ser ikke behovet
«Vi har ikke fremmet et behov for en foreningslov og har heller ikke blitt spurt så langt i prosessen. Vi synes det er underlig at dette kommer så brått og tilsynelatende uten sammenheng med den øvrige frivillighetspolitikken», skriver generalsekretær i Frivillighet Norge, Stian Slotterøy Johnsen, på organisasjonens nettside.
Frivillighet Norge har 300 medlemsorganisasjoner, som til sammen representerer over 50.000 lag og foreninger over hele landet.
Bekymret for økt byråkrati
Røde Kors er en av Norges største frivillige organisasjoner og har 300 lokallag i landet.
Kommunikasjonsdirektør Øistein Mjærum sier at organisasjonen er meget overrasket over at regjeringen kommer med et forslag om en slik lov nå, en lov som Røde Kors mener det ikke er behov for.
– Vi er bekymret for at en rettsliggjøring og en formalisering av foreninger vil føre til økt byråkrati og på sikt redusere mangfoldet av foreninger og lag ved at terskelen for å starte en organisasjon blir høyere, forklarer Mjærum.
Han etterlyser også mer informasjon om hva som er bakgrunnen for at regjeringen plutselig setter i gang et slikt arbeid nå.
– Det henger ikke sammen med resten av regjeringens frivillighetspolitikk, mener han.
Mjærum viser til at det ikke er mer enn et år siden Stortinget behandlet regjeringens frivillighetsmelding. Der var ikke behovet for en slik lov nevnt med et ord.
Røde Kors er en av Norges største frivillige organisasjoner og ser ikke behov for en ny lov for foreninger. Her fra en leteaksjon på Finnøy i 2017.
Det henger ikke sammen med resten av reg jeringens frivillighetspolitikk ”
Øistein Mjærum, kommunikasjonsdirektør i Røde Kors
Skal møte departementet
Frivillighet Norge mener at et lovarbeid som omhandler frivilligheten så direkte, og som potensielt har store konsekvenser, må inkludere frivilligheten selv. Når arbeidet nå er ute på anbud, fremfor at det settes ned et partssammensatt utvalg, svekkes medbestemmelsen kraftig, mener organisasjonen.
Generalsekretær Slotterøy Johnsen i Frivillighet Norge sier til Aftenposten at det nå er avtalt et møte med departementet om denne saken.
– Vi regner med å få dette møtet før fristen for å komme med anbud går ut, sier han.
Ifølge anbudsdokumentene må den som har lyst til å skrive ny foreningslov, være god i nynorsk og levere et tilbud til departementet innen 16. juli, skriver Rett24.
Kritisk til fremgangsmåten
Motstanden fra foreningslivet til hele tanken om en slik lov kommer på toppen av en omfattende kritikk av måten næringsministeren vil lage loven på. Slik beskriver departementet prosessen:
«Oppdraget om å lage et lovforslag er i dag lagt ut på anbud på vanlig måte. Prosessen i forbindelse med utarbeidelsen av ny lov vil legge vekt på dialog med foreningslivet.
Det vil blant annet bli arrangert innspillsmøter, hvor foreninger og andre interesserte kan komme med synspunkter på det som er viktig for dem.»
Aps nestleder Hadia Tajik kjenner ikke til at et lovarbeid har vært lagt ut på anbud før, sa hun til Aftenposten før helgen.
Eivind Smith, professor i forvaltningsrett ved Universitetet i Oslo, mener det er «spesielt at staten lyser ut kjerneoppgaver som å forberede lover».
– Riktignok står det at de skal ha kontakt med foreninger og ha høringer. Men forberedelse av lovgivning er statens kjernevirksomhet, sa Smith til Aftenposten før helgen.