Motstandsmuseum for fremtiden

Hjemmefrontmuseets nye leder, Lars Rowe, kommer i Aftenposten 24. juni med fremtidsrettede ideer om et museum som altfor lenge har vært modent for nyutvikling. Men planene avhenger av et tilbygg. Her må det ropes varsko.

Nybygg på festningsområdet vil utløse enda en av Oslos endeløse debatter om bevaring, arkitektur og lokalisering. Etter alt å dømme er en slik kamp tapt på forhånd.

Samtidig er det grunn til å se på museets organisering og virkefelt. Museet bør utvilsomt inn under en sivil museumsfaglig institusjon, og arkivene bør overføres til Arkivverket (tidligere Riksarkivet), der de i henhold til lov og bestemmelser om avlevering og oppbevaring hører hjemme. Det vil kunne frigjøre areal

til bruk for utstillingen.

Nye perspektiver

Mye av arkivene ligger i gamle bygninger med sprinkleranlegg, hvor det bare skal ett uhell til for å utløse uopprettelig skade. Det haster med overføring til Arkivverket. Etter tømming kan arealene i 2. etasje brukes til utstillingen. Det bør også vurderes om lokaler utenfor festningen, som gamle Deichmanske bibliotek, er et alternativ. Uansett er det behov for en betydelig offentlig økonomisk innsats.

Her trengs et bredt sammensatt utvalg som kan trekke opp hovedlinjer for fremtidig virksomhet og lokalisering. Alle gode krefter bør samles om å skape et mer fremtidsrettet motstandsmuseum, ikke ved å kaste det gamle, men ved å utvide perspektivene, som Rowe skriver.