Å hevde at menn er kvinner er kjønnsdiskriminering

Kaveh Rashidi skriver 20. juni i Aftenposten: «I lang tid har vi leger tatt feil. Vi har tenkt at det bare finnes to tydelig separerte kjønn» og « ... kjønn ikke er svart/hvitt, men et spekter.» Det er usant, det finnes ikke noe spekter på kjønn.

«Mann kan ikke bli kvinne. Per er ikke egentlig jente fordi han liker kjoler og neglelakk», skrev jeg i 2017. Det er sant. En kvinne er hunkjønn, en mann er hankjønn. Sammen kan de lage barn.

Rashidi hevder at jeg er skeptisk til mangfoldet, at jeg bruker «vitenskap og biologi som argument». Ja, selvsagt. Jeg håper ikke leger baserer sin praksis på ideologi.

Rashidis «mangfold» er ikke mitt mangfold. Mitt mangfold er en verden der personligheten vår avgjør stil og livsstil, ikke kjønn og kjønnsroller. Han referer til den «klassiske mannen og kvinnen» og forvirrer kjønn med kjønnsroller. At en lege ikke forstår forskjellen, er skremmende. Kjønnsroller er skiftende. Kjønnet har vi fra unnfangelse til død, det kan ikke endres.

Kvinne er ikke en følelse

I 2016 koblet loven kjønn fra kropp og virkeligheten, uten noen form for konsekvensanalyse. Alle kan nå «bytte kjønn», på papiret.

80–90 prosent av mennene opererer ikke vekk penis, en del tar ikke hormoner. De bare erklærer at de er kvinner. Men selv en som «gjør alt», forblir mann for alltid. For noen kan det å «passere» være en lettelse, men de gjør ikke det, noe barn lett gjennomskuer og påpeker. Å tvinge et barn til å kalle pappa for mamma er å tvinge barnet til å undertrykke sin naturlige virkelighetsforståelse, i mine øyne et overgrep mot barnet.

Tidligere nektet loven kvinner å gå med bukser, arve, stemme. Ikke fordi de følte seg som kvinner, men fordi de var kvinner. Kvinne er ikke en følelse. Det er å være født i en kvinnekropp.

Kjønn er noe målbart

Rashidi skriver: «Det er i alle fall ikke Kari Jaquesson eller noen andres oppgave å bestemme hva Per er. Hva vet hun eller jeg om Pers kjønn? Fint lite. Fasiten ligger hos Per, kanskje Per er en kvinne.»

Nei, kjønn er noe målbart, observerbart, karakteristikkene finnes i hver eneste celle i kroppen. Om Per skulle ønske at han var en kvinne, endrer ikke det at han er en mann. Om Per synes mannsrollen er trang og vond, kan han utvide den. Hva det vil si å være en kvinne, kan en mann aldri forstå. Han kan bare se oss utenfra med en manns blikk.

«For ingen av oss kan se hvilket kjønn noen er på grunnlag av hvordan tissen ser ut», skriver legen. Jeg er sikker på at mennene som frekventerer homobadstuer og andre «møteplasser», veldig lett gjenkjenner en mann på nettopp «tissen». Jeg hadde neppe hatt særlig suksess om jeg hadde stilt opp naken der, selv om jeg hadde påstått at jeg «følte» meg som en mann.

En kvinne er et voksent menneske av hunkjønn. Å påstå noe annet er kjønnsdiskriminering.