Best for flest

Oppbygging av tjenester der folk bor og nedbygging av institusjonsplasser er en ønsket utvikling. Fordi det er best for flest å få hjelp der de bor.

Aftenpostens kommentator Therese Sollien måler regjeringens psykiatrisatsing i antall sykehussenger. Hun burde telle lavterskeltilbud, oppsøkende team, psykologer og helsesykepleiere.

Vi vil at flere skal få hjelp der de bor, og før de blir så syke at de må på sykehus. Derfor har vi bygget opp tjenestene i kommunene. Vi har sørget for lett tilgjengelige tilbud som Rask psykisk helsehjelp, der mennesker som sliter, kan få rask hjelp uten henvisning.

Vi har sørget for mange flere helsesykepleiere og 400 flere psykologer i kommunene. Vi har nå 70 oppsøkende team som følger opp mennesker med psykiske lidelser og ruslidelser der de bor.

Mindre institusjonsbehandling og mer behandling der du bor, er i tråd med anbefalinger fra WHO og en utvikling som finner sted i mange land.

Siden 1998 er døgnkapasiteten i Norge blitt halvert, mens kapasiteten innen dagbehandling og oppsøkende behandling er blitt tredoblet.

Pasienter som trenger sykehusbehandling, skal få det. Vi har bedt Helsedirektoratet og helseregionene om å se på behovet for psykisk helsehjelp og døgnplasser i årene som kommer.

Flere har fått hjelp

Ventetidene har gått ned. Flere har fått hjelp. Men vi er ikke i mål.

Ventetidene skal ytterligere ned, og kvaliteten på tjenestene skal opp.

Aftenpostens kommentator skriver at man ikke avslutter behandlingen midtveis når det er snakk om beinbrudd eller kreft og hevder at pasienter med psykiske lidelser bør ligge lenger på sykehus.

Jeg er enig i at mennesker som strever psykisk, må få behandlingen de trenger. Men det er ikke sikkert at det er å ligge lenge på sykehus.

Pasienter med beinbrudd eller kreft blir heller ikke liggende på sykehus til de er friske.

De trenger hjelp til å mestre livet der de bor, de også.