Janne Bondi Johannessen

Janne Margrethe Bondi Johannessen døde 15. juni etter et kort sykeleie, 59 år gammel.

Janne var professor i lingvistikk ved Universitetet i Oslo og medlem av Det Norske Videnskaps-Akademi. Hun startet og ledet Tekstlaboratoriet og var mentor for en ny generasjon lingvister. Hun var stadig i mediene og hadde et stort internasjonalt forskernettverk. Men for oss var hun først og fremst freidige, selvstendige og lojale Janne fra folkeskolen i Asker.

Janne var uredd. Hvis hun mente noe var rart eller galt, sa hun fra. Janne stilte gjerne spørsmål og ga seg ikke før hun fikk et skikkelig svar. Ett år fikk vi bridge som valgfag. I og utenfor skoletid øvde vi på å lese hverandres kort gjennom meldinger og telling. Bridge med gamle venner forble alltid et pusterom i hverdagen.

Gymnaset svarte ikke til Jannes forventninger. 17 år gammel flyttet hun hjemmefra og fikk seg jobb i en bank. For oss mindre modige var det et eventyr å besøke henne på hybelen i Heggedal. Janne selv innså at heller ikke banken ga nok utfordringer. Da vi tok artium, fullførte hun gymnaset som privatist. Kjærligheten til Hellas førte henne til språkvitenskapen. Hun lærte seg gresk flytende og oppdaget gleden over ord og grammatikk. Hvorfor og hvordan er språk forskjellige og like?

Sammen med engelske Jonathan og tre barn etablerte Janne seg på Kolsås. Der kjempet hun intenst for Kolsåsbanens fremtid og vant frem. I fire år var hun loppegeneral i skolekorpset. Hun valgte gjerne en av vårens røde dager til markedet. Hvorfor? Fordi da var det ingen konkurranse fra andre korps.

Janne hadde fortsatt mye ugjort. Det er mange flere spørsmål å stille, mange flere «hvorfor» å finne svar på. Våre tanker går til Jonathan, Edvard, William og Gina, som har mistet henne så altfor tidlig.