Sterk kritikk av Luftfartstilsynet fra flere hold
Sliter med å tiltrekke seg fagfolk. Lite effektiv drift. Utydelige ansvarsforhold. Det er noen av påstandene.
Imidten av juni dro samferdselsminister Knut Arild Hareide (KrF) til Bodø for å treffe de ansatte i Luftfartstilsynet, som er underlagt hans departement. Godordene satt løst, 15 år etter at tilsynet flyttet fra Oslo til Bodø. – Vi har et velfungerende tilsyn som har gjort advarslene til skamme. Luftfartstilsynet er en juvel i Bodø, fastslo Knut Arild Hareide (KrF).
Fra Bodø skal tilsynet påse at luftfartens aktører holder seg til nasjonale og internasjonale krav til flysikkerhet. Enkelt forklart: Tilsynet skal passe på at det er trygt å fly.
Rundt 180 ansatte hørte på Knut Arild Hareide, enten i kantinen eller via videooverføring.
Ikke alle følte at statsrådens hyllest var fortjent.
– Hareide beskrev en virkelighet jeg ikke kjenner meg igjen i. Han kan umulig ha inngående kjennskap til forholdene i Luftfartstilsynet, sier Sigrid Hammer, tillitsvalgt for nesten alle de 22 ansatte i tilsynets flyoperative avdeling.
– Tilsynet burde ha kommet lenger
I det rundt 15 minutter lange møtet med de ansatte, berørte ikke statsråden kritikken som hans eget departement har fått. Ifølge Riksrevisjonen har ikke departementet god nok kontroll med tilsynets mål og resultater.
Riksrevisjonen har i en rapport påpekt flere kritikkverdige forhold i tilsynet:
Viktige forutsetninger for effektiv drift er ikke på plass. Det gjenstår et betydelig arbeid for å effektivisere driften.
Det er utydelige ansvarsforhold i etaten, og dette bidrar til lite effektive arbeidsprosesser.
Luftfartstilsynet utnytter ikke informasjon om flysikkerhetsrisiko godt nok. – I dette tilfellet handler det om forhold vi tidligere har pekt på. Luftfartstilsynet har arbeidet med å forbedre styringen av virksomheten, men vi mener de burde ha kommet lenger, utdyper riksrevisor PerKristian Foss i en e-post til Aftenposten.
Bekymring, tidspress og ledelseskritikk En nylig gjennomført medarbeiderundersøkelse gjenspeiler også noe av kritikken i Riksrevisjonens rapport: Nesten én av tre ansatte mener at ledelsen ikke samarbeider effektivt.
I undersøkelsen kommer også følgende frem:
Over 20 prosent av de ansatte oppgir at arbeidssituasjonen gjør at de er bekymret for egen helse.
Nesten en av tre ansatte mener de ikke har tid til å utføre arbeidsoppgaver med god kvalitet.
Til sammen 15 personer oppgir at de er blitt utsatt for trakassering, mobbing eller har opplevd uønsket seksuell adferd på arbeidsplassen.
Ledelsen i tilsynet erkjenner at de må bli flinkere til å fortelle hva de gjør. Tidspresset tror ledelsen i stor grad skyldes at ansatte setter høye krav til seg selv. Når det gjelder trakassering og mobbing, kommer svaret kontant fra luftfartsdirektør Lars Kobberstad:
– Dette skal ikke skje, og vi har nulltoleranse for slik adferd. Vi har også grepet fatt i det, understreker han.
Dette bekreftes av hovedverneombud Cato Sætermo. Han mener svarene i undersøkelsen er blitt tatt på alvor. Samtidig tror han at noen av svarene i undersøkelsen har vært preget av omorganiseringen i tilsynet.
– Noen synes den har vært bra. Andre har en annen oppfatning.
– Betydelig misnøye i deler av staben Medarbeiderundersøkelsen og Riksrevisjonens rapport er likevel bare mild kritikk sammenlignet med beskrivelser som enkelte tidligere og nåværende ansatte gir av tilsynet.
Aftenposten har snakket med flere med bakgrunn i den flyoperative avdelingen. De forteller om betydelig misnøye etter en omorganisering av tilsynet i 2016 og 2017.
Denne omstillingen har ført til at det er blitt ansatt mellomledere uten flyoperativ kompetanse. Strategi og ledelse er i stedet blitt løftet frem.
– Det blir vanskelig å ha ledere som ikke forstår kompleksiteten i de oppgavene man skal løse, sier en tidligere ansatt i tilsynet som ønsker å være anonym.
Budskapet støttes også av andre ansatte Aftenposten har snakket med.
Frykter for fagkompetansens rolle Sigrid Hammer er tillitsvalgt for de fleste flyoperative inspektørene i tilsynet og bekrefter denne beskrivelsen. Hun nevner som et eksempel at tilsynet lager risikoprofil av luftfarten i Norge uten at flyfaglig kompetanse er representert i arbeidet.
– Det har resultert i at den flyoperative kompetansen er bygget ned og i stor grad blir den ikke involvert i beslutningene. Når de som skal ta beslutningen ikke har den kompetansen, kan beslutningene bli feil og troverdigheten til Luftfartstilsynet svekkes, mener hun.
I den flyoperative seksjonen er arbeidet med operative og driftsrelaterte saker samlet. Seksjonen fører tilsyn av fly- og helikopterselskaper samt allmennflyaktiviteten og luftsport i Norge.
Luftfartsdirektør Lars Kobberstad mener det blir feil å tegne et bilde av et tilsyn uten fagkompetanse.
– Seksjonslederne har alle jobbet med
den kompetansen de har ansvaret for, understreker han.
Sliter med å få søkere til Bodø
I vinter ble en ledig stilling som flyoperativ inspektør utlyst tre ganger. Flere aktuelle søkere trakk seg, og til slutt ble den besatt av en intern søker.
De fleste ansatte Aftenposten har snakket med, peker på en grunnleggende årsak til utfordringen med å fylle flyoperative stillinger: Flyttingen av tilsynet fra Oslo til Bodø.
– De personene som vil være aktuelle til slike stillinger i Luftfartstilsynet, bor på Østlandet, påpeker Sigrid Hammer – som selv er blant de få som pendler til Bodø.
Lavere lønn og dyrere pendling Tilsynets ledelse vedgår at det kan være en utfordring å fylle enkelte stillinger. En økt global etterspørsel etter piloter og økt pensjonsalder trekkes frem som noen av årsakene til utfordringen med å få tidligere piloter til å ta inspektørstillinger. Et annet arbeidsmarked som følge av koronakrisen kan imidlertid endre dette bildet.
– Men vi har ikke det samme lønnsnivået som flyselskapene, og vi ligger i Bodø, sier Wenche Olsen, direktør for fagavdelingen i tilsynet. I dag er det mellom 20 og 30 ansatte – av totalt over 180 – som pendler til og fra Bodø.
– Pendlingen er også blitt dyrere. Derfor er rekrutteringen til enkelte stillinger blitt vanskeligere. Men det er ikke den eneste faktoren, mener Lars Kobberstad.
Samtidig påpeker han at selv om det tar noe tid, så får de alltid fylt stillingene med kvalifisert personell.
Frykter for svekket sikkerhet
Flere tidligere ansatte Aftenposten har snakket med, er redd for at situasjonen i tilsynet kan redusere sikkerheten i norsk luftfart. Det uttrykkes spesiell bekymring for små flyselskaper og helikopterselskaper.
– De store tar godt vare på seg selv, men i mindre selskaper kan kommersielle hensyn føre til at sikkerheten blir plassert på andre rad, sier én av dem.
Dette sier tillitsvalgt Sigrid Hammer om sikkerheten:
– Hvis Luftfartstilsynet i fremtiden ikke legger til rette for å få ressurspersoner med den rette kompetanse, og ledere som forstår og verdsetter kompetansen og kompleksiteten av luftfart, sier det seg selv at det vil få konsekvenser for sikkerheten.
– Har ventet på at noen skulle reagere
I samtale med personer som jobber eller har jobbet i tilsynet, ber nesten samtlige om å bli anonymisert. Ifølge tillitsvalgt Sigrid Hammer skyldes dette at ledelsen i tilsynet ikke verdsetter uenighet.
– Det har resultert i at ansatte og tillitsvalgte er forsiktig med å stå frem med sine meninger, da det gjerne fører til ulemper for den enkelte. Dette slår ut i medarbeiderundersøkelsen, mener hun.
En som aksepterer å bli nevnt ved navn, er Svein Tømmerdal jr. Han har bakgrunn som pilot i både Busy Bee, Ryanair og Czech Airlines, og arbeidet knapt et år som inspektør i tilsynet i 2014 og 2015. Han sier at han har ventet på at noen skulle reagere.
– Mange inspektører hadde ikke relevant bakgrunn, og de var heller ikke oppdaterte på utviklingen. Det var slik at jeg på et tidspunkt vurderte å skrive et brev til samferdselsministeren for å gjøre statsråden oppmerksom på situasjonen, sier han.
Det er i hovedsak ansatte med bakgrunn fra det flyoperative miljøet i tilsynet som fronter denne kritikken. Lars Holm har vært hovedtillitsvalgt for organiserte i Parat siden 2007. Han forteller at det er ulike oppfatninger om situasjonen, både blant tillitsvalgte og blant ansatte.
– Det har vært en del misnøye med resultatet av omorganiseringen i enkelte deler av organisasjonen, men dette avhenger av hvor man sitter og hva man jobber med. Det pågår nå en evaluering av omorganiseringen, men det løser ingenting å ta dette i mediene, sier Holm.
Det blir vanskelig å ha ledere som ikke forstår kompleksiteten i de oppgavene man skal løse ” Tidligere ansatt i Luftfartstilsynet
Mener de har ryddet opp
I en samtale med Aftenposten, mener både luftfartsdirektør Lars Kobberstad og fagdirektør Wenche E. Olsen at tilsynet er i en annen situasjonen i dag enn da Riksrevisjonen kontrollerte tilsynet.
– Det har skjedd mye siden årsskiftet 2018/19. Omorganiseringen hadde ikke satt seg da. Jeg har derfor ikke problemer med å forstå hvorfor Riksrevisjonen skriver det de skriver i rapporten, men vi begynner å få på plass de tingene de påpeker, sier Kobberstad. – Med de forhold som Riksrevisjonen beskriver, samt funnene i medarbeiderundersøkelsen og kommentarene fra ansatte og tillitsvalgte: Kan de reisende stole på at Luftfartstilsynet utfører oppdraget sitt godt nok?
– Ja, det kan de. Luftfartstilsynets jobb nr. 1 er sørge for sikker luftfart for alle, og det gjenspeiler alt vi gjør.