Hjemmekontor: Problem eller helt konge?

Arbeidsgiverorganisasjonen Spekter prøver å innføre hjemmekontor-skam. Det er det ingen grunn til.

Det er ingen tvil om at utstrakt bruk av hjemmekontor har noen ulemper, men også åpenbare fordeler – også for arbeidsgiverne ”

Norske mann (og kvinne, for all del) i hus og hytte sitter nå i de tusen hjem ved de tusen kjøkkenbord på sine uergonomiske pinnestoler og holder både privat og offentlig sektor i gang. Mange har kalt det et gigantisk eksperiment. Det er vanskelig å være uenig i det. Men det som er fint med eksperimenter, er at en kan samle erfaringer. Ny kunnskap kan gi nye måter å arbeide og samarbeide på. En digitalisert arbeidsstokk gir muligheter til effektivisering, produktivitetsforbedring og kostnadsreduksjon. Noe forskning finnes allerede, flere studier er på gang, og med tiden vil resultatene fra eksperimentet gi arbeidsgiverne mulighet til å navigere i et nytt og ukjent farvann.

Med mindre de har bestemt seg på forhånd, da.

Drypper av nedlatenhet

En av dem som allerede har konkludert, er Anne-Kari Bratten, administrerende direktør i Arbeidsgiverforeningen Spekter.

I et forbløffende nedlatende debattinnlegg i Dagens Næringsliv denger hun løs på det hun kaller «hjemmekontoradelen, arbeidslivets nye privilegerte gruppe» som har «tatt klokskapen ned på et bunn-nivå». Idioterklæringen begrunnes med at folk på det mest usolidariske vis forherliger hjemmekontoret og uttrykker i sosiale medier at de faktisk trives med å jobbe hjemme. Dessuten barberer de seg ikke godt nok, de bruker for komfortable klær og tagger selfies med #gjemmekontor uten frykt for at sjefen kan oppdage det.

Hjemmekontoradelen må ikke tro at den bestemmer, advarer hun. Det er det sjefen som gjør, og adelen får vær så god pelle seg tilbake på kontoret når den får beskjed om det, slik at sjefen igjen kan passe på at alle har det bra og ikke blander jobb og fritid.

Hvorfor hun maler hun et så ensidig negativt bilde av denne overraskende vendingen i arbeidslivet, er vanskelig å forstå. Og hvorfor i all verden latterliggjør hun arbeidstagerne?

Stor variasjon

En helt essensiell detalj Bratten hopper bukk over, er at de færreste arbeidstagere har valgt selv å jobbe hjemme. De er blitt sendt hjem av sine arbeidsgivere for å begrense smittespredning og gjør fellesskapet en stor tjeneste. Hun hopper også bukk over det faktumet at mange nok vil oppleve det som totalt virkelighetsfjernt å bli sortert i kategorien «arbeidslivets nye privilegerte gruppe».

Noen elsker hjemmekontor. Andre aksepterer det i en periode. Atter andre hater å jobbe hjemme.

Heller enn å generalisere og polarisere bør Bratten oppfordre arbeidsgiverne til å gripe denne historiske muligheten til å danne seg et mest mulig nyansert bilde av hvordan fremtidens arbeidsplass kan tenkes å fungere.

Så langt er det ingen tvil om at utstrakt bruk av hjemmekontor har noen ulemper, men også åpenbare fordeler – også for arbeidsgiverne.

Mer effektivt – og billigere?

Noe det er forsket mye på også før koronapandemien, er hvor mye folk jobber når de har hjemmekontor. Og de jobber ikke mindre – de jobber mer. Naturlig nok, ettersom de sparer reisetid (ofte til sammen mer enn en full arbeidsdag i løpet av en uke), avbrytelser og forstyrrelser i åpne landskap og kaffe- og lunsjpauser som trekker ut i tid.

Sjefforsker Nils Brede Moe i Sintef forsker på virtuelle team. Han har noen funn som bør være interessante for arbeidsgiverne:

Virtuelle arbeidsgrupper gir ikke dårligere produktivitet.

Sjefer får likevel ofte behov for å utøve mer kontroll enn vanlig. Det kan gå ut over samarbeidsklimaet.

Ideen om at sjefer må passe på at folk ikke blander jobb og fritid, kan være god i noen tilfeller. Men mange arbeidstagere etterspør jo nettopp mer fleksible ordninger, slik at de lettere kan få kabalen til å gå opp i familielivet.

Helt problemfritt er det ikke. Noen føler seg ensomme, det kan være vanskelig å finne seg til rette for nyansatte, dårlig ergonomi kan gi helseplager, og det krever tillit mellom ledelsen og ansatte.

Bratten har rett i at vi ikke vet alt om hva hjemmekontor gjør med produktivitet, utvikling og trivsel over tid. Men det siste hun bør gjøre, er å ty til generaliseringer og forenklinger for å avskrive det som en dårlig idé. For samtidig som hun gjør det, vil det være ledere i virksomheter i inn- og utland som lener seg interessert frem over kjøkkenbordet, studerer de ferske erfaringene og ser etter kunnskap som kan gi dem et konkurransefortrinn.

Noe vil de finne. For selv om hjemmekontoret har problematiske sider, har det andre sider som er helt konge.

Illustrasjon: Inge Grødum