Steriliserer kvinner med tvang
Kina. Zumrat Dawut ble tvangssterilisert. I de to områdene med den største uigurbefolkningen falt befolkningsveksten med 84 prosent mellom 2015 og 2018.
Zumrat Dawut husker den vonde bussturen til sykehuset. Det var den fjerde mandagen i oktober 2018. Trebarnsmoren, som tilhører den utsatte folkegruppen uigurene, var nedbrutt og i dårlig form.
Først hadde hun lidd seg gjennom 62 dager i en overfylt celle i en interneringsleir. Og da hun slapp ut, måtte hun betale en bot på 18.400 yuan (25.000 kroner) fordi hun og ektemannen Imran hadde ett barn mer enn det myndighetene tillot.
Nå skulle hun steriliseres. Mot sin egen og Imrans vilje.
– Jeg prøvde å overtale dem, men ingenting hjalp. De tvang meg til å gjennomføre operasjonen, forteller hun Aftenposten i dag.
I bussen satt fem andre kvinner på vei mot samme skjebne.
Jeg prøvde å overtale dem, men ingenting hjalp. De tvang meg til å g jennomføre operasjonen. ” Zumrat Dawut
Flyktet fra Kina
Etter kontrollen på sykehuset ble Dawut ført til en korridor. Dørene var merket «operasjonsrom» med kinesiske tegn. Inne på ett av disse rommene fikk hun en sprøyte som gjorde henne bevisstløs.
– Da jeg våknet, lå jeg i et annet rom. Jeg fikk nye sprøyter for å dempe smertene. Og så ble jeg sendt hjem i den samme bussen som hadde fraktet meg dit. De andre kvinnene var ikke med meg tilbake, sier Dawut.
Trebarnsmoren kan fortelle historien sin fordi hun klarte å flykte fra Xinjiangregionen i Vest-Kina. Først til Pakistan, deretter til en småby i den amerikanske delstaten Virginia.
Historien hennes fra den oktoberdagen i 2018 er en hun deler med svært mange andre minoritetskvinner i Xinjiang. De siste årene har kinesiske myndigheter lykkes i å stagge befolkningsveksten i den muslimske minoritetsbefolkningen.
Flere hundre tusen kvinner er blitt tvunget til å ta abort, å sette inn spiral eller å bli sterilisert, ifølge to store avsløringer denne uken.
Nyhetsbyrået AP og den tyske forskeren Adrian Zenz dokumenterer hver for seg – ved hjelp av offentlig statistikk, statlige dokumenter og flere titalls vitneintervjuer – et omfattende, statlig prosjekt som er ment å holde minoritetsbefolkningen nede med tvang. I de to områdene med den største uigurbefolkningen i Xinjiang falt befolkningsveksten med 84 prosent mellom 2015 og 2018, en utvikling som fortsatte i 2019, ifølge offisielle tall.
Statlige dokumenter gjør det også klart at alle som bryter myndighetenes regler for befolkningskontroll, risikerer å bli plassert i interneringsleirer.
– Enkelte kvinner har tidligere rapportert om tvungen prevensjon, men denne praksisen er langt mer omfattende og systematisk enn man tidligere visste, skriver AP.
Kraftig vekst i antallet steriliseringer
I byen Hotan ble 34 prosent av alle gifte kvinner i fruktbar alder sterilisert i 2019, påpeker Zenz, med henvisning til offisiell kinesisk statistikk.
Han peker også på at antallet steriliseringer i Kina generelt har gått ned de siste årene, i takt med at myndighetene har lettet på den strenge familiereguleringsordningen kjent som ettbarnspolitikken. Men i Xinjiang har tallet altså skutt i været.
De siste tre årene har kinesiske myndigheter trappet opp undertrykkelsen av uigurer og andre minoritetsgrupper i Xinjiang-regionen. Over en million mennesker er plassert i såkalte omskoleringsleirer siden 2017, ifølge en rekke anslag fra forskere, myndigheter og organisasjoner.
I tillegg er minst 80.000 uigurer sendt til fabrikker over hele Kina som tvangsarbeidere, ifølge det statlige australske forskningsinstituttet ASPI.
Aftenposten dokumenterte i februar at det å føde for mange barn, var en vanlig årsak til hvorfor kvinner ble plassert i interneringsleirene.
– Kvinner i hjemlandet mitt får ikke lov å bestemme over sin egen kropp, sier Zumrat Dawud til Aftenposten.
Kinesiske myndigheter avviser avsløringene fra AP og Zenz som «oppdiktet» og «falske nyheter». En talsperson for kinesisk UD sier til AP at alle etniske grupper behandles likeverdig i henhold til det kinesiske lovverket.
Søreide: «Meget bekymret»
Men utenfor Kina har avsløringene vakt kraftige reaksjoner etter at de ble publisert mandag.
– Vi er meget bekymret for menneske
rettighetssituasjonen for uigurer og andre minoriteter i Xinjiang, sier utenriksminister Ine Eriksen Søreide.
Tirsdag kveld var Norge ett av 27 land som leverte et kritisk innlegg til FNs menneskerettighetskommisjon som en reaksjon på Kinas oppførsel – både i Xinjiang og i Hongkong, der en ny sikkerhetslov på drastisk vis har redusert befolkningens grunnleggende rettigheter.
– I innlegget oppfordrer vi til at FNs høykommissær for menneskerettigheter skal få uhindret tilgang til Xinjiang for å rapportere om menneskerettighetssituasjonen, sier Søreide.
USAs utenriksminister, Mike Pompeo, omtaler avsløringene som «sjokkerende».
Nå krever den nystiftede interparlamentariske alliansen om Kina (IPAC), der Venstre-leder Trine Skei Grande og Høyres Michael Tetzschner sitter i ledergruppen, at FNs hovedforsamling vedtar en uavhengig etterforskning av situasjonen i Xinjiang.
– Situasjonen for uigurene er dramatisk. Jeg er bekymret for et regime som setter sin egen befolkning i fangeleirer. Jeg er redd for at kommunistregimet i Beijing kan bruke koronapandemien som en unnskyldning for å intensivere overgrepene mot uigurene, sier Grande.
– Oppfyller kriteriene for folkemord Avsløringene om tvangssteriliseringer og befolkningskontroll i Xinjiang har skapt stor debatt blant Kina-forskere de siste dagene. Både Adrian Zenz, tidligere Hongkong-guvernør Chris Patten og flere andre ledende eksperter mener nå at det er riktig å bruke ordet «folkemord» om det som skjer i den kinesiske regionen.
Folkemordkonvensjonen fra 1948 fastslår at et folkemord oppstår når en gruppe blir påtvunget «tiltak som tar sikte på å forhindre fødsler innen gruppen», påpeker Donald C. Clarke, som er jusprofessor ved George Washington University i Washington, DC.
– Man kan påpeke at et folkemord krever en intensjon om at man ønsker å ramme en spesifikk gruppe. Det er mer enn nok indisiebevis her til å kunne hevde dette uten å virke uansvarlig eller hysterisk, sier Clarke til Aftenposten.
Adrian Zenz, som utvilsomt er den forskeren som har avdekket flest opplysninger om undertrykkelsen av minoritetsgrupper i Xinjiang, er tilfreds med oppmerksomheten denne siste rapporten har fått.
– Responsen har vært enestående. Kinas aggressive utenrikspolitikk har oppildnet den politiske viljen i Vesten til å forsvare våre verdier og systemer og skapt en forståelse av at vi må samarbeide. Dette tjener også uigurenes sak, sier han til Aftenposten.
FN-eksperter roper alarm om Kina Xinjiang og Hongkong er ikke de eneste stedene i Kina der menneskerettighetene forvitrer i raskt tempo. Etter at Xi Jinping overtok som partileder i 2012, har situasjonen forverret seg kraftig, ifølge en rekke organisasjoner.
Denne uken signerte over 50 FN-eksperter et oppsiktsvekkende brev der de roper alarm om utviklingen i Kina.
«Det er på tide å fornye oppmerksomheten for menneskerettighetssituasjonen i landet, spesielt sett i lys av handlingene rettet mot befolkningen i Hongkong, minoritetsgrupper i Xinjiang og Tibet samt menneskerettighetsforsvarere over hele landet», skriver FN-ekspertene.