Kineserne slo hardt til fra første dag
Dette markerer slutten for Hongkong slik vi kjenner det, sier ekspert Harald Bøckman.
En mann har dratt munnbindet ned på haken og roper av full hals. I hendene holder han en plakat hvor det i kinesiske tegn står: «Kinas kommunistparti er skamløse – løfter blir brutt.» I juni var slikt lov i Hongkong. Nå risikerer han fengsel.
«Ett land – to systemer» het det da Hongkong ble en del av Kina 1. juli i 1997, og den tidligere britiske kolonien ble lovet råderett over egen økonomi og eget styresett.
På dagen 23 år etter var det lite jubel i Hongkongs gater for Kinas overtagelse. Nok en gang fylte demonstranter gatene. Misnøyen var rettet mot Hongkongs nye lov som mange av demonstrantene ser på som spikeren i kisten for tanken om «to systemer».
Separatistvirksomhet, terrorisme og forsøk på å bryte med Kina. Dette er hva den nye sikkerhetsloven vil til livs, ifølge kinesiske myndigheter.
Det innebærer blant annet:
Svært strenge straffer ved overtredelser, inkludert livstidsstraffer. Hærverk på statlig eiendom, offentlig transport, kjøretøyer og annet utstyr omfattes av terrorismebegrepet.
Det er ulovlig å alliere seg med «utenlandske krefter».
Ikke bare enkeltpersoner, men også bedrifter og organisasjoner kan straffes. Selskaper som handler i strid med reglene, kan stenges.
Kinesiske myndigheter oppretter et eget nasjonalt sikkerhetsbyrå i Hongkong.
I tillegg gir loven kinesiske myndigheter rett til å gripe inn under kriser eller i «komplekse» saker som omhandler nasjonal sikkerhet. Det åpnes også opp for at tiltalte i «viktige saker» kan stilles for retten på fastlandet.
– Beijing har tatt over
Kina-ekspert og tidligere forsker ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo Harald Bøckman sier den nye loven markerer slutten for Hongkong slik vi kjenner det.
– Loven fører til at Beijing har tatt over styringen. Det skal opprettes et nytt og eget sikkerhetsorgan i både Hongkong og Kina, men det er åpenbart hvem som har hånden på rattet, sier Bøckman.
Han sier loven strider mot hele tanken om «ett land – to systemer». Ifølge avtalen fra 1997 skal lokalregjeringen i Hongkong ha full kontroll på lovene som innføres, og få beholde sitt politiske system med fulle friheter frem til 2047.
– Det som har skjedd nå, er at den nye sikkerhetsloven er blitt bestemt av Beijing uten at noen i Hongkong har fått anledning til å ha innflytelse på den. På klassisk kommunistisk vis har man først laget et lovutkast og deretter hatt en rådgivingsrunde. Men det er bare skuebrød, sier Bøckman.
– Unge er rasende
I over ett år har massive demonstrasjoner regelmessig preget gatebildet i Hongkong. At den nye sikkerhetsloven foreløpig ikke stagger protestbevegelsen, overrasker ikke Mette Halskov Hansen, som er professor i Kina-studier ved Universitetet i Oslo.
– Det er mange diskusjoner blant unge Hongkong-kinesere på sosiale medier. De er opprørte og rasende over den nye loven, og det med rette. Det er snakk om deres fremtid, og de har sett for seg noe annet i Hongkong, sier professoren.
Hun mener hendelsene det siste døgnet er akkurat som ventet.
– At det er arrestasjoner umiddelbart, bekrefter den frykten man har hatt om denne lovens konsekvenser for ytringsfriheten og beboernes mulighet til å si sin mening både nå og i fremtiden, sier hun.
Ifølge myndighetene i Hongkong vil den nye loven bare ha konsekvenser for en liten del av befolkningen. Leder i Hongkong, Carrie Lam, har uttalt at lovgivningen innføres for å skape ro og orden.
Professoren mener loven har større konsekvenser enn som så.
– Man kan si at loven vil ramme et mindretall av Hongkongs befolkning direkte, men den vil samtidig sende tydelige signaler til Hongkongs befolkning om at det vil være veldig risikabelt for alle å delta i protester for demokratiske rettigheter. Det er klart at dette vil få klare konsekvenser for hvordan befolkningen i Hongkong kan uttrykke seg. Og det vet myndighetene godt, sier Hansen.
Også utenlandske borgere kan straffes Leder i Hongkong-komiteen i Norge, Jessica Chiu, påpeker at lovens konsekvenser kan strekke seg utover Hongkongs grenser. Hun viser blant annet til artikkel 38. Her risikerer også folk som ikke er innbyggere i Hongkong, å bli straffet, mener hun.
– Også nordmenn kan bli straffeforfulgt under disse reglene hvis man befinner seg på Hongkongs territorium. Om man har skrevet eller sagt noe som kinesiske myndigheter mener omfattes av sikkerhetsloven, kan man bli arrestert, ifølge Chieu. Hun legger til at dette særlig kan ramme utenlandske journalister og politikere.
Lederen av interesseorganisasjonen mener lovteksten er svært vag, noe som gir brede fullmakter. – Beijing kan trekke linjen hvor som helst nå. Myndighetene i Hongkong vil selvfølgelig si at de fortsatt har en selvstendig rettsstat, men slik det ser ut, så kan Beijing bruke de nye lovene slik det passer dem, sier Chiu.
Bøckman mener den viktigste arven fra britenes styre i Hongkong nå forsvinner.
– Det har vært en viss uavhengighet i Hongkongs domstoler. I Kina er det i dag domfellelse i 99 prosent av rettssakene. Det sier jo det meste. Hongkongs domstoler vil bli mer og mer som en kengurudomstol der man bare hopper rett til konklusjonen, sier forskeren.
Kinesiske myndigheter oppretter nå en egen sikkerhetstjeneste og egne kontorer som skal følge opp loven. Ifølge Chiu åpnes det også for å avlytte mobiltelefoner ved mistanke om lovbrudd. Alt håp er ikke ute
Bøckman er imidlertid opptatt av at ikke alt er bekmørkt for Hongkong.
– Man kan få inntrykk av at alt håp er ute, og at alle lys er slukket. Livet for folk i Hongkong blir vanskeligere, men det vil også bli vanskeligere for Beijing å kontrollere og undertrykke befolkningen. Det er den kreative motstanden som har eksistert de siste årene som er demonstrantenes styrke, mener Bøckman.
Kommunistregimet i Beijing innfører en ny sikkerhetslov i Hongkong. Grepet avskaffer demokratiet i Hongkong og er et klart brudd med avtalen som garanterte Hongkongs selvstyre. Kinas løftebrudd får konsekvenser for landets stilling i verden. Som nordiske parlamentarikere vil vi stå sammen mot kommunistregimets angrep på folks frihet.
Bryter ned troverdighet
Når Kina bryter avtalen om Hongkongs spesielle status, bryter de samtidig ned egen troverdighet. I lang tid har Beijing forsøkt å fremstille seg som forsvareren av en multilateral, regelbasert verdensorden. De har støttet opp under FNs fredsbevarende operasjoner og bidratt til å finansiere FN-systemet når andre har trukket seg ut. På samme måte som i Hongkong søker kommunistpartiet også mer makt over i det internasjonale systemet. Dette vil være et før og etter-øyeblikk, og det vil få konsekvenser for Kinas internasjonale stilling.
Kina har lenge hatt et broket menneskerettighetsrulleblad. 1 million uigurer sitter i «omskoleringsleirer» i Kina, Tibet er fortsatt ulovlig okkupert og nå avskaffes altså rettsstaten i Hongkong. I mellomtiden lurer 23 millioner taiwanere på hva dette betyr for dem.
Hongkong-avtalen er hele grunnbjelken i «En stat, to systemer»-konseptet, som de fleste land i verden aksepterer. Hongkong er lakmustesten for ett land, to systemer. Den viser om vi kan stole på internasjonale avtaler med Xi Jinpings Kina.
Som nordiske parlamentarikere vil vi stå sammen mot kommunistregimets angrep på folks frihet ”
Forsøk på press
Samtidig som utviklingen går i feil retning i Beijing, merker vi i Norden stadig flere forsøk på å utøve press mot enkelte av våre land.
Én dag krever de at bøker fjernes fra et lokalbibliotek i Norge. En annen gang truer de med konsekvenser for at PEN i Sverige gir Tucholskyprisen til den svenske borgeren Gui Minhai. Det finnes talløse slike eksempler der Xi Jinping forsøker å kneble ytringsfrihet i Norden og Europa. Dersom vi står sammen, kan vi endre denne oppførselen. Derfor oppfordrer vi til et mer forpliktende og jevnlig samarbeid i Norden og Europa når det gjelder forholdet til Kina.
I 2008 markerte Kina seg med oppkjøp av viktig infrastruktur og samfunnsbærende bedrifter. Nå ser det ut som om de gjentar suksessen, i Norge blant annet gjennom deloppkjøpet i Norwegian. 5G-utbyggeren Huawei har kunnet underby andre leverandører gjennom kinesisk statsstøtte.
Vi har som folkevalgte villet forsikre oss om at viktig infrastruktur må oppfylle høye sikkerhetsstandarder. Ingen må la seg lure av kunstig lave utbyggerkostnader. 5G er samfunnets nye digitale ryggrad, og infrastrukturen kan ikke kontrolleres av en autoritær stat som bryter internasjonale avtaler.
Hva skjer med Taiwan?
Situasjonen på Taiwan er bare blitt mer prekær siden Xi kom til makten i Beijing. Beijing har økt patruljefrekvensen i Taiwanstredet, og Beijing forsøkte å få sin egen presidentkandidat valgt i Taipei. Da det ble valgt ny president i hovedstaden Taipei, forsøkte Kina å utmanøvrere den liberale presidentkandidaten Tsai Ing-wen til fordel for en mer vennligsinnet kandidat fra nasjonalistpartiet KMT.
Hvis Hongkongs autonomi faller, er vi bekymret for hva som i neste omgang skjer med Taiwan. Hele premisset for den vestlige tilnærmingen til Taiwan-spørsmålet har vært ett land, to systemer. Hvis dette prinsippet utfordres i Hongkong, undergraver de hele logikken i å betrakte Taiwan som en del av Kina.
På tide å ta grep
Vi har lenge håpet at Kina skulle utvikle seg i en mer liberal og åpen retning. Ønsket vårt var at Kina skulle innta sin rettmessige plass i det internasjonale systemet. At de skulle bygge opp under en regelbasert verdensorden. Kinas handlinger i Hongkong river bunnen ut av dette håpet. Dessverre har Kina under Xi Jinping beveget seg i stadig mer autoritær retning – hjemme og i verden. Det er på tide at Norden og EU tar grep for å møte Kina som en tydelig systemrival.
partileder, Venstre, Norge
partileder, Radikale Venstre, Danmark
utenrikspolitisk talsperson, Centerpartiet, Sverige
utenrikspolitisk talsperson, Liberalerna, Sverige
riksdagsmedlem og leder av Svenska folkpartiets internasjonale utvalg, Finland