Israel må koronastenge for andre gang
Koronasmitten spres igjen i høy hastighet. Slik håndterer Midtøsten en ny smittebølge.
– Dere stolte på oss, og vi skuffet dere, sa president Reuven Rivlin til det Israelske folk denne uken.
Mens statsminister Benjamin Netanyahu feiret en diplomatisk seier i Washington, hvor det ble underskrevet avtaler om diplomatiske forbindelser med to arabiske land, var det en svært ydmyk president som talte til folket hjemme i Israel.
– Vi har ikke gjort nok som ledere til å fortjene deres tillit. Dere stolte på oss, og vi skuffet dere, sa president Reuven Rivlin.
Israel setter nye smitterekorder rett før landet igjen stenges ned. Landet er hardt rammet av koronaviruset. Onsdag ble det påvist 6063 nye smittede i et land med under 9 millioner innbyggere.
Ikke mer enn 500 meter hjemmefra Derfor innføres det drastiske tiltak. Fra torsdag ble skolene stengt, og fra fredag stenger landet ned igjen for andre gang. Israel blir dermed det første rike landet i verden som må gripe til et så dramatisk tiltak. Det innebærer at folk ikke får gå mer enn 500 meter fra egen bolig. Og selv da får de ikke besøke noen.
Den første nedstengningen varte fra 19. mars til 4. mai, da den ble gradvis oppløst.
– Jeg forstår at folk føler seg forvirret og usikre, jeg forstår angsten folk kjenner på. Jeg forstår og vil først og fremst be om unnskyldning, sa Rivlin. Han ba også om unnskyldning for at han selv brøt smittevernreglene sist landet var stengt ned, ved å ta imot familiebesøk.
Nedstengningen skal i første omgang vare i tre uker. Apoteker og dagligvarebutikker vil holde åpent. Offentlig og privat sektor kan være i gang, men under forutsetning av at ingen tar imot kunder eller brukere i lokalene sine.
Nedstengning nummer to er ventet å få en katastrofal påvirkning på landets økonomi.
Et spesielt problem gjelder også her: Hvordan skal de kraftige demonstrasjonene mot statsminister Benjamin Netanyahu gjennomføres? I månedsvis har tusenvis av mennesker hver uke samlet seg utenfor statsministerboligen for å uttrykke sin harme mot statsministeren, som er under tiltale for korrupsjon.
Skal folk få protestere?
Det er fortsatt ikke avgjort om folk skal få gå mer enn 500 meter fra hjemmet sitt for å bruke ytringsfriheten.
– Det er idiotisk og skandaløst. Regjeringen burde stenge de byene hvor det er mye smitte, ikke ødelegge landets økonomi, sier Michael Colp (67) til avisen Haaretz.
– Vi gjør dette nå fordi det passer ham. Det er vi som tjener ham, ikke han som tjener oss, Alt er korrupt og råttent til beinet, legger han til. Med ham mener Colp statsministeren.
Munnbind også i parken
Flere land i Midtøsten innfører strengere regler etter at koronasmitten igjen spres i høy hastighet. Munnbindet må være på hele tiden, også i parker og på gaten. Det er en del av innstramningen her i Tyrkia.
Reglene ble innført sist mandag. Da de nye reglene ble kunngjort, het det at det var ulovlig å stå på offentlig transport. Kun de som fikk sitteplass, fikk være med. Men den reglen er senere endret.
I tillegg har guvernøren i Istanbul forbudt festbåter å arrangere bryllup. Også andre arrangementer – også utendørs – står på nei-listen.
60 døde på én dag
Tiltakene kommer etter en økning i smitten som følge av at strenge tiltak ble opphevet i juni. Inntil da måtte unge og gamle holde seg hjemme det meste av tiden. Bare dem i jobb skulle gå ut. I tillegg var det portforbud i helgene.
Det hadde stor effekt, men nå er smittespredningen tilbake til situasjonen midt i mai, og tallene går ikke ned.
– Mer enn 60 mennesker mistet livet det siste døgnet. Vi kan ikke bekjempe dette hver for oss, men sammen kan vi vinne, kommenterte helseminister Fahrettin Koca mandag og ba folk følge de nye tiltakene.
Tyrkia har 84 døde pr. million innbyggere, ifølge Worldometers. I Norge er det tallet 49. I Israel er det 124. Det er antatt at smitten er stor også i land som Syria, men troverdige tall er ikke tilgjengelig. FN mener at svært begrenset testing skjuler pandemiens reelle omfang der.
Lærere ble kastet i fengsel
I Jordan sendes også skoleelevene hjem etter at smitten er økt. Landet står i en svært spesiell situasjon ettersom lærerne også risikerer å bli arrestert. Det har bare
Vi kan ikke bekjempe dette hver for oss, men sammen kan vi vinne.
Fahrettin Koca, helseminister Tyrkia
en indirekte kobling til pandemien.
Konflikten startet med at myndighetene raidet fagforeningen for Jordans lærere og arresterte hele styret. Offisielt handlet det om anklager for bedrageri. Men det ligger en mistanke under om at det handler om Det muslimske brorskapet som ble forbudt i Jordan en uke før fagforeningen ble raidet.
Jordan er blitt kritisert av land i regionen for å ha et for godt forhold til brorskapet, som mange anser for å være en terrororganisasjon. Ifølge The Guardian skal blant annet fagforeningslederen være medlem i gruppen.
Lærere over hele Jordan tok til gaten for å protestere, ikke bare mot arrestasjonene, men også mot dårlige lønninger. Lærere følte de gikk seirende ut av en fire uker lang streik tidligere, der de ble lovet mer penger. Men det ble satt til side som følge av pandemien.
De nye protestene førte til at mange av lærere også ble satt i arrest. Totalt ble anslagsvis 1000 lærere kastet i fengsel.
De fleste er satt fri igjen, og skoleåret startet som planlagt i september, men fra torsdag ble elevene sendt hjem for to uker.
Landet har fått både ris og ros for sin koronastrategi hvor skoler og næringsliv har fått holde åpent hele tiden.
Svenske smittevernmyndigheter har avvist at strategien er årsaken til alle dødsfallene. I stedet har de pekt på at viruset kom inn på sykehjem på grunn av svikt i eldreomsorgen.
Ny forklaring
I et intervju i Dagens Nyheter lanserer statsepidemiolog Anders Tegnell en forklaring til.
Han peker på at Sverige hadde lite sesonginfluensa sist vinter, og at det derfor var svært få influensadødsfall.
Tegnell mener det er en kobling mellom lave influensadødsfall og høye koronadødsfall. Poenget hans er at mange syke eldre, som ellers ville vært utsatt i influensasesongen, overlevde, men døde av korona.
Færre influensadødsfall
– Nå har man sett at de landene som har hatt ganske lav dødelighet i influensa de siste to, tre årene, som Sverige, har veldig høy overdødelighet i covid-19. Mens de som har hatt høy influensadødelighet de siste to årene, som Norge, har ganske lav covid-dødelighet. Samme tendens er observert i flere land. Dette er kanskje ikke hele forklaringen, men en del av den, sier Tegnell til Dagens Nyheter.
Tegnell viser blant annet til en artikkel av tre økonomer ved George Mason University som foreslår 16 ulike forklaringer til at Sverige har hatt høyere dødelighet. At færre i risikogruppen døde i influensasesongen før korona, er en av dem.
I Sverige ble det registrert 7928 influensasmittede og 178 dødsfall forrige vinter. Det er under halvparten av tallene for vinteren 2017/18, hvor over 20.000 svensker fikk influensa og 1012 døde.
Det norske Folkehelseinstituttet påviste over 13.000 bekreftede tilfeller av influensa i vinter, selv om langt flere hadde sykdommen. Det anslås at 900 dør på grunn av influensa i Norge hvert år.
– En bortforklaring
Rebecca Cox, professor og leder for influensasenteret ved Universitetet i Bergen, stusser på Tegnells forklaring.
Hun bekrefter at både influensa og koronaviruset rammer de eldste og svakeste. Men hun mener forklaringen på Sveriges høye dødstall ligger et annet sted enn en mild influensasesong.
– Jeg synes det høres ut som en bortforklaring. Dette ser vi i flere land. Klarer du ikke å beskytte de eldre, så dør de. Ja, det kan tenkes at de ville dødd av influensa, men vanligvis beskytter vi jo eldre med influensavaksine, sier Cox.
At Sverige har registrert 5860 koronadødsfall mens Norge har 265, mener Cox har en annen forklaring.
– De har ti ganger flere dødsfall enn Norge om man tar høyde for at de har dobbelt så stor befolkning. Forklaringen er at svenskene ikke satte i verk nok tiltak for å beskytte sine eldre. Man må sammenligne hvilke tiltak Norge og Sverige satte i verk for begrense smittespredningen, sier Cox.
– Ingen overdødelig i Norge
Overlege Siri Helene Hauge ved Folkehelseinstituttet sier at de ser nærmere på influensadødsfall i Norge for de siste årene.
– Men foreløpige beregninger viser ikke spesielt høye tall på dødsfall knyttet til influensa de siste årene i Norge, skriver Hauge i en e-post til Aftenposten.
Hun mener heller ikke at «totaldødeligheten» viser noen markant overdødelighet i Norge sammenlignet med svenske tall.
Hauge mener det er for tidlig å konkludere med årsaken til de høye dødstallene i Sverige.
– Dette har sannsynligvis flere sammensatte årsaker, men det er nærliggende å tro at hovedårsaken ligger i at flere eldre ble smittet av covid-19 i Sverige sammenlignet med Norge.