Kvinner forteller om klapp på rumpa og uønsket massasje
#Metoo-bølgen skyllet over store deler av verden for tre år siden. Men Danmark så lite til den – før nå. Hvorfor tok det så lang tid?
De siste ukene har saker om sexisme, seksuell trakassering og likelønn preget Danmark. Det hele startet med en tale under en TV-sendt humorgalla. Talen gikk viralt i hele Skandinavia. I talen tar programleder Sofie Linde et kraftig oppgjør med manglende likelønn og seksuell trakassering i dansk mediebransje. Hun forteller blant annet at en mektig mediemann skal ha forsøkt å true til seg oralsex da hun var 18 år.
Talen har fått en rekke kvinner til å stå frem og fortelle om egne opplevelser. Mediehusene dansk TV2 og DR Nyheder er blant dem som har fått mye kritikk. Kvinnene som har stått frem, beskriver en hverdag preget av:
Uønsket massasje
Klapp på rumpa
Slibrige kommentarer
Fiendtlighet mot graviditet og barsel Etter Lindes tale har 1614 danske mediekvinner skrevet under på et støttebrev.
«En heksejakt»
I Sverige og Norge førte #metoo-bevegelsen i 2017 til opprør og krav om politisk endring. Flere menn ble navngitt og anklaget for seksuell trakassering.
Danmark hadde også enkelte #metoosaker. En av dem var avsløringene av en overseksualisert kultur i filmselskapet Zentropa, som stort sett ble vitset bort. Men det var langt stillere der enn i nabolandene.
#Metoo fikk rundt fire ganger så mye oppmerksomhet i de største svenske avisene som i de danske. Det viser en undersøkelse fra Nordicom ved universitetet i Göteborg.
Lektor Jannie Møller Hartley ved Roskilde universitet forteller at mange i Danmark var kritiske. Spesielt mannlige journalister. Der ble #metoo gjerne omtalt som en «heksejakt» eller en «folkedomstol».
– Tror du #metoo nå er kommet til Danmark?
– Ja, det tror jeg faktisk. Hadde du spurt for en uke siden, ville jeg nok sagt nei. Men måten dette nå sprer seg til andre bransjer, tyder på at noe er i ferd med å skje.
– Hardt for vår identitetsforståelse
I undersøkelsen kommer det også frem at #metoo-sakene stort sett ble plassert på kultur- og debattsidene i danske medier. I svenske medier sto de på nyhetsplass.
– I Danmark ble #metoo redusert til et debattfenomen. Noe man skulle være enig eller uenig i. Vi diskuterte på individplan. I Sverige handlet det om strukturelle problemer, sier Rikke Andreassen, professor ved Roskilde universitet.
Andreassen tror Sofie Lindes tale har endret dette.
– Jeg tror ikke Sofie Linde har startet en ny bevegelse. Den startet i 2017. Men jeg tror #metoo har fått en ny kickstart i Danmark, sier hun.
Hartley mener de skandinaviske forskjellene i #metoo-bevegelsen må forstås i en større sammenheng. Likestilling har så å si vært fraværende i den danske debatten siden 1990-tallet. Det har heller ikke blitt ansett som et politisk problem, ifølge henne.
Andreassen tror #metoo også rokker ved den danske selvforståelsen.
– Danmark ser seg selv som et likestilt, seksuelt frigjort land. Derfor er det hardt for vår nasjonale identitetsforståelse når vi konfronteres med at vi ikke er det. Det er hardt for oss å være et land med seksuelle overgrep, sier hun.
Sexisme blant politikere
Den siste uken har debatten også nådd dansk politikk. Både tidligere og nåværende kvinnelige politikere har delt historier om seksuell trakassering. Tidligere statsminister Helle Thorning-Schmidt var en av de første.
Nå har også to konservative politikere stått frem med sine opplevelser. Kvinnene forteller om ufrivillige berøringer, sleske kommentarer og klapp på baken.
En undersøkelse gjennomført av A4 Medier i 2019 viste at hver tiende politiker hadde opplevd seksuell trakassering. Også Danmarks statsminister Mette Frederiksen har kastet seg inn i debatten.
Andreassen mener at selv om Sofie Linde har fått mye støtte, er det fremdeles mye motstand mot #metoo i Danmark. Flere har gått offentlig ut og kritisert Linde.