Kommunetopp langer ut mot Akson-kritikere
Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune sier dette op Akson-prosjektet: – Det jeg reagerer på, er hvordan noen fagmiljøer tar seg det privilegiet ikke å forholde seg til den realiteten kommunene står i i dag, sier Wenche P. Dehli i Kristiansand kommune.
Nylig fortalte Aftenposten hvordan nasjonale fagmiljøer innen e-helse ikke ble bedt om råd i det statlige planleggingsarbeidet av det som vil bli landets største ehelseprosjekt, Akson.
I dag er risikoen stor for at du må gjenfortelle sykdomshistorien din dersom du blir syk og må oppsøke legevakten et annet sted i landet enn der du bor. For de ulike kommunene har forskjellige datasystemer for journaler og pasientopplysninger. Manglende flyt av opplysninger mellom forskjellige dataløsninger i helsevesenet har vært et problem i årevis.
Akson skal gi inntil 291 kommuner et nytt, felles journalsystem, så både fastleger, legevakt, helsestasjoner og hjemmetjeneste kan bruke samme løsning.
Men i et brev til Helse- og omsorgsdepartementet skrev Nasjonalt senter for ehelseforskning (NSE) at prosjektet «vil ha svært stor risiko for å mislykkes». Og at det er «langt på vei avskiltet av både forskningsmiljøene og næringslivsaktørene».
– Må forholde oss til den reelle verden Disse utspillene skaper reaksjoner i toppledelsen i Kristiansand kommune, som i flere år har vært involvert i arbeidet med Akson-prosjektet.
Dehli gir uttrykk for at situasjonen i kommunehelsetjenesten er kritisk. Hun mener det haster med å bytte ut den digitale jungelen av journalløsninger i kommunene.
– Vi som sitter i den reelle verden, må forholde oss til denne. Vi må ta ansvar for bedre løsninger når vi vet at mange pasienter skades og dør fordi vi ikke har nødvendige opplysninger, sier hun.
Ifølge Direktoratet for e-helse vil Akson gjennom bedre tilgang på informasjon redusere risikoen for at det blir gjort feil i helsetjenesten. Det er beregnet at dette vil gi 3,7 milliarder i samfunnsøkonomisk gevinst.
Brennbar debatt
De siste månedene har vært preget av en omfattende debatt om prosjektet, der støttespillere og kritikere har stått steilt mot hverandre.
Sykepleierforbundet og rundt 180 kommuner er blant dem som har stilt seg bak
Wenche P. Dehli er direktør for samfunn og innovasjon i Kristiansand kommune. arbeidet. Legeforeningen, IT-fagfolk, opposisjonspolitikere og forskningsmiljøer innen e-helse er blant kritikere.
Dehli mener at mange kritikere misforstår hvordan prosjektet skal gjennomføres, og at dette sprer usikkerhet både hos administrative og politiske ledere.
– Når kritikerne med uberettiget kritikk skaper så mye uro rundt det faglige fundamentet for Akson, så risikerer vi å komme i en situasjon der vi ikke får gjort noe som helst. Både pasienter og næringslivet vil tape på det, mener Dehli.
Forsvarer kritisert direktorat
Hun forsvarer også Direktoratet for e-helse. Dehli gir uttrykk for at kritikken mot direktoratet er urimelig og at Aftenpostens journalistikk er unyansert.
– Jeg klarer ikke å se noe som helst rimelig i kritikken av direktoratet. Kommunene har deltatt aktivt i samarbeidet med dem gjennom mange år, og de har virkelig lagt til grunn kommunenes behov og innspill, sier direktøren.
– Hva er det kritikerne mener er alternativet? At 350 kommuner skal fortsette som før og anskaffe digitale løsninger hver for seg? At pasientene ikke skal kunne stole på at helsepersonell har korrekte og fullstendige opplysninger? Mener man at kommunene skal velge et løsningskonsept som er dokumentert dårligere enn det vi har valgt?
Kvalitetssikrere som har gått gjennom planene for Akson, slår fast at det omfattende prosjektet har svært høy risiko, men det bekymrer ikke Dehli.
– Risikoen ved å ikke gjøre noe og fortsette som i dag, er mye større. Vår største utfordring i dag er pasientsikkerhet og deretter økonomi. Begge deler blir best håndtert i det konseptet som ligger til grunn for Akson, sier hun.
Forskningsleder: – Forstår kommunene Stein Olav Skrøvseth leder Nasjonalt senter for e-helseforskning. Han svarer slik på kritikken:
– Vi forstår veldig godt kommunenes behov og har forståelse for at situasjonen er prekær, men vi er uenige om hva som er den beste måten å gjøre det på, sier han.
– Er dere en risiko for at dere, som et akademisk tungt forskningsmiljø, sitter for langt fra situasjonen «på bakken»?
– Det kan alltid være en risiko for det i et forskningsmiljø, men vi mener at vi har gode forutsetninger for å forstå forholdene på bakken. Mye av vår kunnskap kommer fra forskning i kommunene. Det er helsetjenesten og pasientene som er utgangspunktet for det vi forsker på.