En briljant serie du bør ta med deg inn i seriehøsten
En gjeng unge amerikanere på en militærbase i Italia forteller fine historier om voksesmerter.
Livet i det amerikanske militæret er godt dekket i filmhistorien. Fra Catch 22 og MASH til moderne perler som In The Valley of Elah , er militær hverdag en god bakgrunn for krim og drama.
We Are Who We Are gir oss en helt ny vinkel på temaet. Serien følger en gjeng ungdommer som bor på en amerikansk base i Italia. De flørter, depper og drikker pils fra murere mens de danser til «Maria Magdalena» på italiensk disko. Det bades og kysses, og av og til krysser de veier med italienske innfødte. Felles for alle er kompliserte forhold til sine foreldre. Denne stammen av hærfolk som har ofret barnas røtter for en omreisende tilværelse på militærbaser rundt i verden. Hovedpersonene er 14-åringene Caitlin ( Jordan Kristine Seamón) og Fraser ( Jack Dylan Grazer). Caitlin introduseres tidlig som en mistilpasset type som foretrekker vodka foran vann og øreplugger foran prat med foreldre. Foreldrene er Sarah og hennes kone, Maggie. Begge er militære, men Sarah er ny øverstkommanderende på basen.
Kan Guadigno følge opp Oscar-nominerte «Call Me By Your Name»? Caitlins far er en svart, Trump-elskende soldat av den gamle skolen. En gang hadde far og datter et nært forhold, men nå som hun får mensen og blir voksen, tiltales hun «young lady» og får krav om militærdisiplin. Rundt dem er en flokk med barn av militæret, og bak verdensvante fasader er de alle skjøre, usikre og tidvis sinte. «Føler du deg fortapt», spør en av dem Fraser. «Jeg vet ikke», er hans ærlige, megetsigende svar.
We Are Who We Are er skapt, skrevet og regissert av Luca Guadagnino. Han ble Oscar-nominert for Call Me By My Name, en vakker film om ung homofil kjærlighet. I We Are Who We Are tas temaet videre, men i motsetning til andre serier om tenår føles den aldri påtrengende. Det skjer kjipe ting, men utforskningen, det seksuelle og moroa de unge mellom blir langt mer uskyldig enn for eksempel i fjorårets Euphoria. Eller kanskje ordet er mer naturlig. Som medfølgende til militærbaser bare flyter de med, og mellom opprør og gjesp gjør de av og til som de blir fortalt.
Løftes av nær perfekt lydspor. Serien løftes av nydelig fotoarbeid, et perfekt sakte tempo og stadig nye vinduer inn til hovedpersonene. Etter første episode er det lett å tro at det er en serie om Fraser og hans familie, men det er bare starten. Hver episode flytter blikket til andre på basen. Til slutt blir det et ensemblespill hvor figurene får blomstre i hver sine perioder.
Samtidig kler serien den drømmende, hete stemningen. Mens soldatene går rundt i kamo, sprader ungdom rundt i korte topper, badebukser, baris eller de hippeste jaguarmønstrede shortsene på denne siden av Hypebeast. Med den bakgrunnen forteller We Are Who We Are sylskarpe historier om sex, savn og voksnes ansvarsfraskrivelse.
Det nær perfekte lydsporet er fylt opp av Kanye West, Blood Orange (som også har laget tittelåten), Chance The