We Are Who We Are

HBO Nordic, åtte episoder.

Premiere: 15. september. Med bl.a. Chloë Sevigny, Jack Dylan Grazer, Alice Braga og Jordan Kristine Seamón

.5 . ...

Rapper, den italienske X-factor-vinneren Francesca Michielin og andre hodetelefonvennlige popstjerner. Låtene sklir inn og ut av serien, og det samme gjør alt snakk som skjer rundt ungdommene. We Are Who We Are leder på subtilt vis kommentarer inn i lydmiksen og samler Italiensk varme, sterk musikk og observasjoner til en vakker ramme.

Chloë Sevigny er perfekt som streng militær mamma. Det som ikke fungerer, er når serien blir for glad i sitt eget tempo. Da bobler de banale replikkene til overflaten. I episode tre drar alle hovedpersonene til nærmeste landsby for tradisjonsfestival. Episoden byr på noen av seriens fineste scener, men punkterer også på kantete dialoger. Først har Caitlyns mor og Maggie en nær-kyssing opplevelse i kirken, før de diskuterer Gud og hverdagen. «They only want me to make American food», sier Jenny oppgitt om familien. «What is American food?», svarer Maggie lurt mens hun ser megetsigende ut i den italienske natten. Slike flate replikker dukker opp med jevne mellomrom og ødelegger for det som kunne vært en serie av beste karakter. Når det er sagt, er det mye å fryde seg over i We Are Who We Are. Chloë Sevigny er perfekt som streng militær mamma med New York-eksmann og vanskelig forhold til sønnen Caitlin. Jack Dylan Grazer er tilsvarende god som den bortskjemte, ødelagte og alltid lakonisk kommenterende tenåringssønnen.

Forholdet de to mellom er så outrert komplisert at det er vanskelig å tro helt på det, men de to skuespillerne sørger for at vi gjør det. Akkurat som med resten av serien. Den forteller så mange fine historier at helheten blir noe du tar med deg inn i seriehøsten.