Det rare og dramatiske året
Skal vi forsøke å produsere hele Aftenposten fra hjemmekontor for å være klare hvis det blir nødvendig?
Dette var tema på et ledermøte i Aftenposten i begynnelsen av mars.
To uker senere var alle flyttet hjem. En komplisert papiravisproduksjon foregikk fra et utvalg kjøkkenbord i og rundt Oslo. Journalister traff hverken kilder eller kolleger – alt foregikk via skjerm eller telefon.
Det gikk forbausende bra. Redaksjonen var usedvanlig motivert til å klare det: Pandemien er kanskje vår tids største hendelse målt i omfang, antall mennesker den berører, og konsekvensene av den. Vi måtte gi alt vi hadde, i en uoversiktlig situasjon.
En del saker som dekkes gjennom et år, har vi mulighet til å diskutere og planlegge for i forkant – som et amerikansk presidentvalg.
Saker som pandemien aner vi lite om før vi står midt i dem.
For et mediehus som Aftenposten havner temaer som disse naturlig øverst på prioriteringslisten. Vi skal fortelle leserne om store hendelser som har betydning for verden, Norges plass i verden og vestlige demokratiers utvikling. Det amerikanske presidentvalget gjør det.
Vi nøyer oss ikke med å fortelle at ting skjer. Vi skal forklare hvorfor ting skjer.
Pandemien har krevd mye av alle innbyggerne Norge, i våre naboland, i rike og fattige land.
Den har krevd mye av verdens forskere og politikere. Vi har sett at de mest skråsikre og tilsynelatende handlekraftige politiske lederne ikke nødvendigvis er de som svarer best på en slik krise.
Pandemihåndtering krever at man er åpen for ny informasjon, kan revurdere kursen man har valgt, og tåler kritikk for upopulære beslutninger.
Skepsis til skråsikkerhet passer Aftenposten bra. Vi jakter på sannhet, men vet at vi sjelden kan sette to streker under svaret. Vi må søke ny innsikt og nye erfaringer.
Derfor har Aftenposten helt fra starten av pandemien jobbet etter to spor: Vi tar del i informasjonsjobben ved å formidle myndighetenes anbefalinger og pålegg. Vi viser frem tall og statistikk på en lett tilgjengelig måte.
Men vi skal også stille spørsmål ved myndighetenes beslutningsgrunnlag. Vi skal undersøke evnen til å se at noen rammes svært mye hardere enn andre. Vi skal bore i grunnlaget for å gripe inn i folks frihet på en historisk kraftfull måte.
Tillit til myndigheter og institusjoner bygger på en åpen, kritisk debatt om politiske og faglige beslutninger. Det fordrer at presse og publikum får innsyn i vurderinger og uenigheter.
Vi i Aftenposten vet at vi ikke ville vært i stand til å lage all denne journalistikken uten leserne våre, både de som har fulgt oss lenge, og de mange tusen nye som er kommet til i år.
For oss som jobber her, har det vært svært motiverende å se at så mange ønsker kritisk og ressurskrevende journalistikk om de store og vanskelige problemstillingene.
Takk for at dere har lest Aftenposten i 2020.
Vi lover å informere, utfordre, overraske, berøre og engasjere i 2021 også.
God jul og takk for i år!