Vil ungdom forstå at narkotika fortsatt er ulovlig med regjeringens rusreform?

Enten man liker det eller ei: Også festbrukerne vil nyte godt av at narkotika blir avkriminalisert.

Vil ungdom forstå at narkotika fortsatt er ulovlig med regjeringens rusreform? Bekymringen er stor. Ikke minst hos politiet. Ikke så rart, kanskje. For ting kan tyde på at noen i etaten selv sliter med å se forskjell på legalisering og avkriminalisering. Etter flere års debatt om saken er det ganske nedslående.

Torbjørn Nervik i Norsk Narkotikapolitiforening kaller rusreformen «legalisering av bruk og oppbevaring». Politimesteren i Finnmark, Ellen Katrine Hætta, kaller avkriminalisering et «penere ord» for legalisering.

Politifolk, av alle, bør bestrebe seg på presisjon i denne debatten. For det er jo ikke helt enkelt. Så, kort fortalt: Legalisering vil si at omsetning, produksjon og distribusjon av narkotika blir lovlig. Avkriminalisering betyr at kjøp og besittelse til eget bruk ikke skal straffes.

Rusreformen foreslår avkriminalisering. Da skal politiet fortsatt avdekke bruk. Politiet skal kunne beslaglegge selv små narkotikamengder og gi reaksjoner.

Men i stedet for bøter, skal politiet pålegge rusbrukeren å møte på kommunal rusrådgivning. Ellers vanker det 2400 kroner i gebyr.

Politiet mister heller ingen virkemidler for å avdekke straffbare forhold. Ved mistanke om salg av narkotika vil politiet ha akkurat samme hjemler som i dag.

Hvis politiet tror stoffet er ment for salg, skal forholdet straffeforfølges selv når mengden er under grensen for straffrihet.

En stor endring

Det mangler ikke på overdrevne skremmebilder. Rusreformen gjør at man «ikke lenger har noen reaksjon» på narkotikabruk, sier for eksempel Ap-ordfører Robin Kåss til NRK.

Det er synd at noen av skeptikerne er så upresise. For avkriminalisering er drastisk nok i seg selv.

Riktignok er det ikke spesielt vanlig å straffe bruk og besittelse alene i dag. Men straffrihet for alle narkotikabrukere er kanskje den største endringen av lovgivningen noen gang.

Ungdom og festbrukere, så vel som tunge rusavhengige, kan altså kjøpe og oppbevare narkotika til eget bruk. Den siste gruppen er alle enige om å hjelpe. Forkjemperne snakker ikke like høyt om den umiddelbare gevinsten for de såkalte «rekreasjonsbrukerne».

Basert på svogerforskning (ikke les dette bokstavelig, svigermor) faller noen av de ivrige reformtilhengerne selv i denne kategorien. Altså folk som i dag gjerne kan snorte kokain på fest eller røyke hasj i både ny og ne. Blant unge som går på byen, er dette forholdsvis vanlig. Det er ikke så rart at disse er engasjert i og støtter reformen.

Prinsipielt er det kanskje ikke så galt at disse nå kan holde på straffritt. Men politisk er kampen for rekreasjonsbrukerne mye vanskeligere enn en reform begrunnet i en bedre hverdag for folk med rusproblemer.

Det er heller ingen tvil om at mange tilhengere av reformen også er tilhengere av legalisering, i hvert fall av lettere narkotiske stoffer.

Kanskje frykter motstanderne at dette er neste steg dersom rusreformen går gjennom.

Men man må nesten forholde seg til forslag som eksisterer heller enn hypotetisk, fremtidig politikk.

Blir forebygging vanskeligere?

En mer relevant innvending er om forebyggingsarbeidet overfor unge blir godt nok.

Det er en åpenbar fare for at rusbruken vil øke med avkriminalisering, selv om rusreformutvalget tviler. Uansett er det viktigere hvorvidt rusproblemene vil øke.

«Ruskontrakter» for unge blir ikke mulig, fordi de inneholder en trussel om prikk på rullebladet eller bot dersom man tester positivt på jevnlige urinprøver.

Men kanskje går det an å finne andre typer forpliktende oppfølging innenfor hjelpeapparatet. Det er påfallende hvor mange som i dag jobber i rusforebygging, som tviler på at ren frivillighet vil virke.

Kanskje kan også gebyrsatsene skrus opp hvis man unnlater å møte flere ganger, slik at det i praksis minner om bøter.

Slike utvanninger kan bli nødvendig for å få gjennom reformen på Stortinget.

Det politiske landskapet er sjeldent kaotisk i denne saken. KrF er en del av regjeringen som fremmer den, men ønsker selv at opposisjonen «griper inn». Pussig er det også at justisminister Monica Mæland (H) glimrer med sitt fravær i lanseringen av reformen. Spesielt når skepsisen fra politiet er så stor. Bare Senterpartiet tar klar avstand, mens Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet nøler. Et av partiene er nødvendig for å sikre flertall.

Avkriminalisering er kjernen Avkriminalisering er kontroversielt, men kjernen i rusreformen. Helseminister Bent Høie (H), Venstre, rusreformutvalget og andre forkjempere mener at straff i seg selv er så skadelig på rusfeltet at den må avvikles.

Det er fullt mulig å være uenig. Men da bør man i det minste vite hva avkriminalisering er. Les også side 14–15