Rusreformen: Skal narkobruk bli lovlig nå?

Med regjeringens rusreform kan du røyke hasj uten å bli straffet. Men å sende rundt en hasjpipe på fest er straffbart.

Fredag la regjeringen frem forslag til en rusreform. Tirsdag vedtok Stortingets helse- og omsorgskomité å arrangere høring om saken før Stortinget tar stilling til innholdet. Regjeringen må enten ha støtte av Ap eller Frp for å få reformen gjennom. En endelig avklaring kommer ikke før etter Aps landsmøte i midten av april.

Hva går reformen ut på?

Regjeringen foreslår at man ikke lenger skal straffes for å bruke narkotika eller for å kjøpe, besitte eller oppbevare en mindre mengde. I stedet for straff skal man få hjelp, behandling og oppfølging.

Betyr dette at man nå legaliserer narkotika?

Nei. Hverken bruk, kjøp eller besittelse av narkotika blir tillatt. Men man blir altså ikke straffet for å bli tatt med en mindre, definert mengde til eget bruk. Man avkriminaliserer den biten. Siden poenget er å avkriminalisere en liten mengde til eget forbruk, kan man bli straffet for å dele stoff med andre. Det vil derfor være straffbart å sende rundt en marihuanasigarett eller en hasjpipe på fest.

Politiet skal fortsatt avdekke bruk og besittelse av narkotika. Små og store funn vil fortsatt bli beslaglagt. Politiet får adgang til å undersøke klær, håndbagasje og biler for å lete etter stoff.

Hva med salg og innførsel?

Å selge narkotika blir like straffbart som tidligere. Det samme blir produksjon og import av narkotika – selv om det bare er til eget bruk – og oppbevaring av større mengder.

Hva skjer om man blir tatt med en mindre mengde?

I stedet for å bli straffet vil man av politiet bli pålagt å møte opp på et møte i kommunen. Det skal opprettes noe som heter rådgivende enhet for narkotikasaker. Den innkaller til time. Mindreårige vil bli innkalt sammen med foreldre eller foresatte.

Hva skal skje på et slikt møte? Hensikten med møtet er å understreke at det fortsatt er forbudt å bruke narkotika. Men minst like viktig er det å gi informasjon om hva narkotikabruk kan føre til. Ønsker man det, kan behovet for hjelp bli kartlagt.

Hva skjer om man ikke møter opp?

Da kan man bli ilagt en bot på to ganger størrelsen på rettsgebyret. I dag tilsier det 2398 kroner. Gebyr kan ikke ilegges dersom det vil være «urimelig tyngende sett i lys av overtrederens økonomiske situasjon og livssituasjon for øvrig». Folk med alvorlige rusproblemer slipper altså et slikt gebyr.

Hvor mye kan man oppbevare uten å bli straffet?

Regjeringen foreslår to sett med definerte mengder. Den minste mengden av ulike stoffer er straffefri. Spennet mellom den laveste og den høyeste mengden vil være straffbar. Men regjeringen forutsetter at dersom man tas med stoff opp til den høyeste terskelen, skal man som hovedregel slippe unna med påtaleunnlatelse – altså med en advarsel.

Regjeringen setter et tak for hvor mange typer narkotika man kan bli tatt med samtidig uten å bli straffet: tre.

Hva kommer med på vandelsattesten? Blir du tatt med en ikke straffbar mengde narkotika, havner du ikke i noe register. Pålegg om å møte i den rådgivende enhet for narkotikasaker blir ikke registrert og brukt til vandelskontroll. Men tas du med en mengde mellom de to oppsatte terskelverdiene, vil reaksjonen altså være påtaleunnlatelse med vilkår. Det er en strafferettslig reaksjon. Den vil bli registrert og ført opp på politiattest.

Hva er hovedbegrunnelsen bak reformen?

Regjeringen mener at det å straffe folk som bruker eller er i besittelse av illegale rusmidler, har bidratt til stigmatisering, marginalisering og sosial utstøting.

Regjeringen mener straffereaksjonen kan ha stått i veien for å møte den enkelte bruker med hensiktsmessige og tilpassede tilbud og oppfølging. Den viser til at kriminalisering av narkotikabruk kan utgjøre en barriere for å søke om hjelp.

Men mange er skeptiske til reformen? Ja, mange, ikke minst i politiet, har vært svært skeptiske. Motstanderne frykter signaleffekten, at forslaget vil føre til at flere vil bruke narkotika.