Vi kan ikke ha et grønt skifte uten kjernekraft
Isin nye bok, How to avoid a climate disaster, er Bill Gates krystallklar på at vi ikke når nullutslippsmålet i tide uten kjernekraft. Det er i tråd med Klimapanelets 1,5-gradersrapport, som viser at mengden kjernekraft må flerdobles fra dagens nivå for å komme i mål.
Likevel sier mange at vi ikke trenger kjernekraft. Dette synes vi er underlig, hvis målet er å få til et bærekraftig grønt skifte.
Det grønne skiftet er for mange blitt synonymt med «reduksjon av klimagassutslipp, koste hva det koste vil», men det handler ikke bare om klima og klimagassutslipp.
Vurdere hele bildet
Ifølge Store norske leksikon er det grønne skiftet en bærekraftig forandring i både mer klima- og miljøvennlig retning, innen naturens tålegrense.
Bærekraftig vil si at vi dekker dagens behov uten å ødelegge kommende generasjoners mulighet til å få dekket sine behov, ifølge FN. Organisasjonen legger også spesielt vekt på at fattiges rettigheter skal ivaretas.
Da må vi ikke bare ta hensyn til klima, men også natur, miljø, helse og økonomi. Vi må se på energikildenes samlede negative påvirkning , altså det totale fotavtrykket.
Dette fotavtrykket består av ting vi kan måle, som klimagassutslipp, areal- og materialbruk, kostnader, stabilitet, avfallsmengder og dødelighet. Men det består også av ting vi ikke kan måle, som verdien av uberørt natur, faren for utrydding av arter, betydningen av visuell forurensing, samt frykt for det ukjente. For å ta gode valg om energikildene våre, må vi vurdere hele dette bildet.
Stabil energikilde
Når vi ser på de målbare parameterne, kommer kjernekraft suverent best ut. Kjernekraft har lavest utslipp av klimagasser, samtidig som kraftleveransene er mest stabile av alle energikilder. Dette står i rak motsetning til sol- og vindkraft, som er ustabile fordi solen ikke alltid skinner og vinden ikke alltid blåser.
For å illustrere:
Selv om det pr. 2019 var installert tre ganger så mye sol- og vindkraft som kjernekraft, produserte disse energikildene likevel vesentlig mindre strøm. Det er rett og slett fordi de store deler av tiden ikke var i drift.
Minst like trygt
Det meste av tilgjengelig landareal er allerede berørt av menneskelig aktivitet, og areal er blitt en begrenset ressurs. I tillegg mener FNs naturpanel at tap av natur er en like stor trussel som klimaendringene, ikke minst fordi biomangfold trenger uberørt natur.
Dette representerer en av de største utfordringene til fornybare energikilder, som er svært arealkrevende. På den andre siden av skalaen finner vi kjernekraft, som kun krever en brøkdel av arealet til fornybare energikilder.
Kjernekraft har også det klart laveste materialforbruket, og det er minst like trygt som fornybare energikilder.
For å sette det i perspektiv: Hver dag dør det like mange i trafikken som det totalt har dødd av stråling fra alle kjernekraf
Det er underlig at mange mener vi ikke trenger kjernekraft ”
tulykker så langt – uten at vi slutter å bevege oss i trafikken av den grunn.
Minst avfall
Men hva med avfall, da? Kjernekraft produserer faktisk suverent minst avfall av alle energikilder, men en liten andel er jo potensielt farlig. Vel, all energiproduksjon gir avfall, og vi unngår ikke farlig avfall ved å velge vekk kjernekraft.
Solkraft, for eksempel, har historisk produsert bare 3 prosent så mye strøm som det kjernekraft har, men de to energikildene har allikevel produsert omtrent like mye avfall (250.000 tonn hver). Fremover vil forskjellene imidlertid øke, og det anerkjente energibyrået IRENA mener mengden avfall fra solkraftindustrien kan bli hele 78 millioner tonn innen 2050.
Siden andelen som klassifiseres som farlig avfall (indium, gallium, selen, kadmium, tellur, bly med mer) er høyere enn for kjernekraft, blir det fort store mengder helseskadelig avfall som må håndteres forsvarlig.
Vindkraft har også høyt materialbehov.
Utfordringen kan illustreres ved Europas største vindprosjekt, Fosen Vind. Den består av 277 vindturbiner og 221 km anleggsvei i Trønderland. Etter endt levetid på 25 år vil den ikke ha produsert mer energi enn det verden bruker på fem timer.
Det betyr at hvis vi skal dekke verdens energiforbruk med vindkraft, må vi bygge og kaste avfall fra tilsvarende fem Fosen Vind hver eneste dag – til evig tid.
Mye av avfallet er turbinblader av komposittmateriale som pr. nå ikke kan resirkuleres.
Irrasjonell frykt
For målbare parametere kan vi altså lett konkludere med at kjernekraft samlet sett har minst negativ påvirkning på klima, helse, natur og miljø. Så hva da med det som ikke kan måles?
Jo, kjernekraft fører til mindre inngrep i uberørt natur og påvirker dermed dyreog plantearter mindre. Det gir også langt mindre visuell forurensing enn for eksempel vindturbiner på land.
Da sitter vi igjen med frykten for det ukjente, slik som for eksempel ulykker og avfall. Vi må ta stilling til hvor mye den frykten skal få dominere våre valg. Ikke minst når vi vet at mye av frykten beviselig er irrasjonell.
Alle energiformer har sine utfordringer. Vi må jobbe for å finne en løsning som minimerer ulempene for mennesker og naturen. Fornybart alene kan dessverre ikke løse verdens fremtidige energibehov.
De praktiske utfordringene er store, i tillegg til de negative konsekvensene for både naturen og miljøet. Dette vet Klimapanelet. Medianverdiene i deres rapport tilsier en femtedel sol- og vindkraft i 2050, mens det internasjonale energibyrået, IEA, sin siste rapport legger opp til i overkant av en tredjedel sol- og vindkraft i 2070.
Både Klimapanelet og IEA mener at mengden kjernekraft må økes vesentlig. Det står i rak motsetning til mange som mener de vet bedre. Vi velger, som Bill Gates, å lytte til ekspertene – fordi vi ønsker å stoppe klimaendringene på en bærekraftig måte.