Australias kamp med Facebook og Google inspirerer norske politikere
– Det er ingen grunn til å vente på EU, sier SVs Freddy André Øvstegård,
Australias regjering har gått i tottene på Facebook og Google. Krangelen handler om at selskapene skal pålegges å gi mediene betalt for innhold. Andre land følger spent med. Her er saken kort oppsummert: Google og Facebook har protestert kraftig mot Australias lovforslag. Google truet med å stenge søkemotoren sin i Australia, men snudde. De ordnet flere egne avtaler med medier. Facebook gikk ett steg lengre. De fjernet muligheten til å dele nyheter fra australske medier. Facebook snudde etter kraftig kritikk. De gikk med på å betale mediene.
Norsk lovforslag på høring til høsten Politikere i Norge og Europa ser på lignende forslag. For Norges del er det viktig å følge med på hva EU gjør. Gjennom EØS blir EU-direktiver også gjeldende i Norge. Så hva gjør EU?
I 2019 godkjente Europaparlamentet Copyright-direktivet. Det vil også bli gjeldende i Norge.
EU-direktivet skaper tydeligere regler for opphavsrett på nett. De som eier innholdet, for eksempel en avis, skal få en sterkere forhandlingsposisjon i møte med andre som bruker innholdet på nett, for eksempel Google og Facebook.
Hvordan dette direktivet vil se ut som lov her i Norge, er usikkert.
Kulturdepartementet er i gang med å innføre EU-direktivene i Norge, ifølge statssekretær i departementet, Gunhild Berge Stang (V). Et lovforslag skal etter planen sendes på høring til høsten, opplyser hun.
– Hva vil debatten i Australia ha å si for norsk lovgivning?
– Australias lovforslag viser at teknologikjempene lar seg påvirke av arbeidet ulike myndigheter gjør for å regulere dem, sier Stang.
I praksis er ikke EUs direktiv langt unna det australske lovforslaget som har skapt oppstyr.
– Det gir mulighet til å forhandle om bruk av innhold på en annen måte enn i dag, sier Bjørn Wisted. Han er fagsjef for næringspolitikk i Mediebedriftenes Landsforening (MBL).
Har truffet et ømt punkt
Tirsdag møtte MBL søsterorganisasjonene sine i Sverige, Danmark og Finland. Det resulterte ikke i en samlet uttalelse eller et nytt veivalg, men de er enige om å samarbeide fremover.
– Debatten viser at man har truffet et ømt punkt hos de store gigantene. Men det har ikke endret vårt syn, sier Wisted.
For norske mediebedrifter er det mest interessante å følge med på hva som foregår i EU. Det sa også Siv Juvik Tveitnes, sjef for Schibsted News Media, da Aftenposten omtalte debatten i Australia i forrige uke. Men Wisted mener at Norge også kan vurdere egne løsninger.
I forrige uke sa Danmarks kulturminister at de vil gå ett steg lengre enn EU. De vil gi mediebedriftene bedre mulighet til å forhandle med teknologikjempene samlet.
MBL savner engasjement fra norske politikere i denne debatten.
– Jeg må si at vi synes det har vært et fravær av politisk oppmerksomhet i Norge, sier Bjørn Wisted.
– Absolutt verdt å vurdere
Aftenposten har spurt noen av de norske
politiske partiene om det er aktuelt å legge frem egne forslag etter Australias modell.
Sosialistisk Venstreparti (SV) mener at det ikke er grunn til å vente på europeiske direktiver for å skattlegge teknologikjempene. Men partiets kulturpolitiske talsperson, Freddy André Øvstegård, tror ikke nødvendigvis Australias modell er den riktige.
– Heller skatt på omsetningen der virksomheten finner sted. Det tetter skattehull og utligner noe av konkurransefortrinnet teknologikjempene har mot mediehusene, sier Øvstegård.
Åslaug Sem-Jacobsen i Senterpartiet har ikke gått grundig nok inn i saken til å legge frem et forslag ennå, forteller hun. Men hun synes Australias forslag er svært interessant.
– Jeg synes absolutt dette er verdt å vurdere i Norge, sier Sem-Jacobsen.
Frps kulturpolitiske talsperson, Himanshu Gulati, har fulgt den australske debatten. Han mener at vi må se til løsninger gjennom EØS, men at det som skjer i Australia vil kunne inspirere til flere muligheter .
Tage Pettersen, Høyres mediepolitiske talsperson, mener at debatten i Australia kan bety at teknologikjempene tar noen små steg i riktig retning.
– Men for Norges del tror jeg at det viktigste vi kan gjøre er å jobbe sammen med EU og de prosessene som allerede er i gang. Jeg tror vi gjør klokt i å ha mest mulig felles regler i Europa, sier Pettersen.
Vil ta kontroll i Europa
I forrige uke fulgte Danmarks kulturminister Australias eksempel. Neste måned vil regjeringen legge frem et eget lovforslag som skal gå lenger enn EUs direktiv.
Mandag gikk Europeiske mediebedrifter sammen med Microsoft i ønsket om at flere europeiske land skal følge Australias modell. Microsoft har tidligere vært ute og støttet Australias forsøk. De understreket at deres søkemotor Bing sto klar til å fylle tomrommet dersom Google gjorde alvor av trusselen om å fjerne sin søkemotor fra Australia.
Frankrike er godt i gang. Der sørger en egen avtale for at 120 medier får rundt 227 millioner kroner i året til sammen, ifølge Financial Times.
– Erfaringene fra Frankrike og Australia har vist oss at det er behov for bindende lover for å gjøre noe med ubalansen i forhandlingskrefter med portvokterne, sier Fernando de Yarza i en pressemelding. Han er president i News Media Europe.