Opprett et tredje juridisk kjønn
Kampen for transfolks rettigheter bør ikke drukne i støy.
Stortinget avviser torsdag denne uken to forslag som ville ha bedret situasjonen for transfolk. Begge er fremmet av Sosialistisk Venstreparti. I det ene kreves en offentlig unnskyldning og erstatningsordning for transfolk, som inntil 2016 måtte gjennomføre irreversibel sterilisering for å få endre juridisk kjønn.
I det andre bes regjeringen fremme forslag om en tredje juridisk kjønnskategori. Altså for dem som ikke identifiserer seg som kvinne eller mann.
Tiden er moden, sier man ofte, når noe skjer for sent.
Tiden er åpenbart ikke moden for transfolk. Tvert imot. De er gjenstand for (og deltagere i) en intens offentlig debatt. Den handler blant annet om forfatteren J.K. Rowling og andre feministers bekymring for hva som skjer med kvinnesaken hvis forståelsen av hva en kvinne er, endres.
Det finnes gode argumenter for begge SVs forslag. Kravet om sterilisering for å få bytte juridisk kjønn, var unektelig et overgrep. Det minner om tvangssteriliseringen av tatere/romanifolk, som varte til 1970. En offentlig unnskyldning kom først nesten 30 år senere. Enda flere år senere kom en egen erstatningsordning.
Merknadene fra helse- og omsorgskomiteen viser at alle er enige om at kravet om sterilisering var diskriminerende. Flertallet avviser likevel en erstatningsordning.
Det er riktignok et nei som ikke lukker dører. Flertallet støtter helseminister Bent Høie (H) i at det er riktig å avvente utfallet av en rettsprosess om samme tema. Foreløpig er Høies og stortingsflertallets holdning at erstatningskrav bør fremmes gjennom den generelle rettferdsvederlagsordningen.
Den ble opprettet nettopp for å gjøre det unødvendig med egne erstatningsordninger for enkeltgrupper.
Hvorfor så tungvint?
Hvis alternativet er å vente i 30 år på at et flertall mener saken er «moden», er rettferdsvederlag kanskje bra nok. Folk dør jo etter hvert.
På den annen side: Hvorfor skal det være så tungvint å gi et håndslag til en liten minoritet som har opplevd åpenbar urett? Det dreier seg om kun 500 personer, hvorav ikke alle hadde noe mot steriliseringen og heller ikke vil søke erstatning.
Dommen i den nevnte rettssaken kan uansett endre bildet raskt.
SVs andre forslag om å opprette en tredje kjønnskategori er potensielt mer vidtrekkende. Også det strander, men neppe i 30 år.
Et forslag om å be regjeringen utrede en tredje kjønnskategori ble nedstemt av Stortinget i desember 2019. Statsråd Høie fastholder at regjeringen ikke vil fremme noe forslag om dette nå, noe helse- og omsorgskomiteen «registrerer».
Gjelder få
Ap foreslår at Stortinget vedtar å be regjeringen vurdere spørsmålet på nytt, men får ikke flertall. Heller ikke SV får altså flertall for å be regjeringen «fremme forslag om å innføre» endringen.
Hvorfor skal det være så tungvint å gi et håndslag til en liten minoritet som har opplevd åpenbar urett? ”
Siden kravet om sterilisering ble fjernet i 2016, har i overkant av 1500 endret sitt juridiske kjønn i Norge. Det er disse som er gjenstand for en debatt man kan ha ulike vurderinger av. Transkvinner og transmenn er i alle fall ikke så mange at de burde skremme noen.
Hva så med de ikke-binære, som altså hverken identifiserer seg som kvinner eller menn? Kan de bli en skare som får samfunnet til å revne?
Antagelig ikke. Tyskland er blant landene som gir muligheten til å velge et tredje kjønn. Siden den ble innført for to år siden, har cirka 400 registrert seg som noe annet enn kvinne eller mann. I et land med 83 millioner innbyggere, altså.
Raskere modningstid?
SV har et godt argument nettopp i at mange land har innført en tredje kjønnskategori. To milliarder mennesker bor i land der en slik endring er mulig. Skal folk med juridisk status som ikke-binære da måtte gjenoppstå som kvinne eller mann når de flytter til Norge og trenger D-nummer eller personnummer her?
Modningsprosessen på dette punktet blir ikke nødvendigvis lang. Blir det regjeringsskifte i høst, vil saken stå høyt på venstrepartienes dagsorden. Så er spørsmålet hva Senterpartiet sier. Dagens regjering vil kanskje heller ikke trenge mye mer tid, skulle den bli gjenvalgt.
Samtiden preges ikke bare av i overkant heftige debatter i sosiale medier. Minoriteters rettigheter til å leve det livet de vil, står også sterkere, både juridisk og politisk. Tiden blir moden raskere enn før, selv om prosessen kan være bråkete.