Pangstart på pandemisesong
Hovedpersonen Pang er en livsfarlig populist, men Riksteatrets forestilling er ikke gårsdagens nytt. Det er simpelthen et imponerende stykke teater.
Det er ikke bare Joe Biden som begynner å bli bitte litt lei av Donald Trump. Det er jeg også. Etter valget i 2016 skulle alle forestillinger ha en bit av den populistiske presidenten. Det var Trumpparykker og røde cap’er på hver en scene og alvorstyngede regissører i hvert et teaterprogram.
Kanskje var det blandingen av entertainer og demagog som var uimotståelig for teaterfolket? Kanskje var det følelsen av endelig å ha en felles fiende?
Den tyske dramatikeren Marius von Mayenburg skrev Pang! i 2017 som en «allergisk reaksjon» på Donald Trump. Et presidentskap senere kan man lett tenke at trumpismen er ferdigdebattert.
Men når Riksteatret setter opp Pang! nå i februar, viser de at det er mer å hente. Det er blitt et teatershow som tar for seg hele tidsånden. Der talkshow blandes med Shakespeare. Instagramposering med konemishandling. Peer Gynt med Trygve Slagsvold Vedum.
Pang! er i det hele tatt blitt en imponerende forestilling.
Et populistisk teatershow
Populisme er å late som at man gjør noe, mens man egentlig lager kaos og teater. Slik er også forestillingen Pang! bygget opp. Den gir inntrykk av en seriøs kritikk av «populister i dag», men brodden ligger i selve teaterformen.
Uten én eneste kunstpause durer den gjennom Rolf Pangs liv fra han dreper sin tvillingsøster i mors mage og frem til sitt tragiske endelikt i siste akt.
Det hele er iscenesatt som et absurd realityshow med hovedrolleinnehaver Olav Waastad som programleder. Og for en fyr. En baby i det ene øyeblikket, en sarkastisk kompis i det andre. Usjarmerende grinete
Teater
Pang!
Riksteatret.
Av: Marius von Mayenburg Regi: Peer Perez Øian Scenografi: Olav Myrtvedt Videodesign: Eilif Fjeld Teisbo Kostymedesign: Christina Lovery
Komponist: Gaute Tønder Lysdesign: Kai Roger Havn Med: Olav Waastad, Ida Klem, Rebekka Nystabakk, Espen Alknes, Bartek Kaminski og Peiman Azizpour.
og ubehagelig kynisk. Han arrangerer missekonkurranser, våpenreklamer og valgkampsendinger. Stjeler parykker fra de andre skuespillerne og selger seg inn til publikum som en distriktenes mann.
Det siste er en spesialskrevet monolog til et norsk publikum. Man skulle tro det ikke ville funke å dra by-mot-land inn i tysk samtidsteater, men jo da, Rolf Pang blir en førsteklasses senterpartist på turné.
Særlig morsom for barnløse
Dette realityshowet foregår mellom husets fire vegger. Mor (Ida Klem) tar imot nabolagets forslåtte kvinner, mens far (Espen Alknes) selger kjøkkenmaskiner. Fra første sekund triller sønnen Rolf dem rundt lillefingeren.
Klem og Alknes gjør to svært gode roller som foreldreparet. Hun er en poserende godhetstyrann. Han er forstadspappa med påklistrede verdier. Bak fasaden kjører de begge en mitt-barn-først-retorikk, som vi barnløse kan le av med herlig gjenkjennelse.
Men familien er også en allegori på dagens Tyskland. I hagen har oldeforeldrene begravet gamle naboer, noe herr og fru Pang synes det er slitsomt å unnskylde. Isteden gjør de huset om til et krisesenter for å gjøre bot for forfedrenes synder.
En ond ånd over frihetsgudinnen
Pang! kunne lett blitt for heseblesende. Monologene er lange, påfunnene mange og tempoet hysterisk høyt. Men regissør Peer Perez Øian og scenograf Olav Myrtvedt har gjort et spennende grep: De lar deler av handlingen foregå i et dukkehus, som filmet dukketeater.
Det er vakkert å se på – og dessuten en pause fra TV-showets iboende kaos.
Noen ganger filmes karakterene inn i en datagrafikk. Menneskehodet kan plutselig bli til en dukke, for deretter å ende opp som dataspillkarakter. Disse visuelle grepene gir forestillingen enda flere lag enn teksten allerede har.
Til tross den styggvakre estetikken og den heseblesende humoren, var jeg fylt med ubehag da jeg gikk ut i pandemiske Oslo. Det slo meg plutselig at Pang! er mer profetisk enn tilbakeskuende.
Populisme avler populisme. Gjemte lik skaper nye drap. Trump kan bli dratt ut av Det hvite hus og blokkeres fra Twitter. Men han er der likevel, som en ond ånd over frihetsgudinnen.
Pang! har premiere i Sandnes og spilles på turné til kulturhus som er åpne.