Oberstdorf er bra, men hjemme-VM er best
Turistnæringen i Oberstdorf har all grunn til å fortvile, men norsk folkehelse ligner en vinner i ski-VM.
«Synes du ikke det er litt kjedelig å være hjemme fra VM», spurte en kollega.
«Nei, egentlig ikke. Å gå rundt i en smittepøl med munnbind og en pinne i gapet og høre på intetsigende mumling fra maskerte norske utøvere på Teams-pressekonferanser uten muligheten til å fordøye svarene over en middag på restaurant? Glem det!».
Vi er mange som har hjemmeVM denne vinteren. De aller fleste av oss, faktisk.
I snart ett år har koronapandemien kvelt alt som heter idrettsfest verden rundt.
Tomme tribuner og strenge regler for smittevern.
Restriksjoner, restriksjoner, restriksjoner.
Avstand, avstand, avstand.
The show must go on
Men «the show must go on», det er for mye penger i omløp til å la være, og oppe i alt det unormale er det noe som er normalt rett før den første av de 24 gulløvelsene i utgave 53 av VM i nordiske grener:
Spådommen om at Norge blir beste nasjon, kommer til å slå til igjen.
Du trenger heller ikke være rakettforsker for å skjønne at Therese Johaug, Jarl Magnus Riiber, Johannes Høsflot Klæbo og Halvor Egner Granerud reiser hjem til kongeriket med gull i kofferten.
Noe annet vil være mot normalt.
Sportslig vil vi neppe merke stor forskjell på dette ski-VM sammenlignet med tidligere. TV-sendingene kommer til å være like strålende som i Cortina, Pokljuka og Heerenveen under VM i alpint, skiskyting og skøyter.
Det er ikke synd på oss hjemmesittere.
Stafettene kommer til å bli like spennende som de alltid er. Den avsluttende femmila kommer til å bli like utmattende som i tidligere mesterskap. Det oppkonstruerte «hatet» mellom Sverige og Norge kommer til å være like oppkonstruert som det alltid er.
Det som ikke er normalt, er alt det andre.
Folkefest og grøftefyll
Et ski-VM pleier også å handle om tusenvis av tilreisende norske supportere og norske flagg, trekkspill, kubjeller og allsang på vei til stadion. De som legger igjen så mye penger at den lokale turistnæringen er reddet et par år frem i tid.
Om det er én taper i dette VM, er det næringslivet i Oberstdorf.
Om det er én vinner, må det være den norske folkehelsen.
For det som pleier å være en godlynt folkefest på dagtid, forvandles til norsk grøftefyll på ettermiddag, kveld og natt i VM-byene.
Vi ser drikking og ... eh ... svært intim omgang mellom kvinne og mann rundt hvert gatehjørne.
Et ski-VM får frem det beste i oss nordmenn: Vinnerne, de fine øyeblikkene, alle gullmedaljene.
Et ski-VM får også frem det verste i oss: Nordmenn og alkohol i utlandet er ofte en dårlig kombinasjon.
Beklager ærligheten, men dette er virkeligheten.
For meg er det umulig å glemme fortvilelsen til den unge, norske reiselederen i en hotellresepsjon i Cavalese under ski-VM i mars 2013.
Han fortalte at 52 landsmenn hadde blitt sendt til pumping på det lokale sykehuset i løpet av de fire siste kveldene.
Dette er også ski-VM, og noe vi ikke kommer til å savne.
Men en dag vil alt bli som det én gang var. Én dag vil tusenvis av nordmenn reise ut og erobre et vintersportssted igjen – på godt og vondt.
Det er vel strengt tatt én ting som ikke vil endre seg: Norge vil alltid være verdens ledende skinasjon.
Over til Oberstdorf, som med sine fjell og praktfulle kulisser kan være magisk.
Men akkurat nå oppleves VM på hjemmekontoret, avdeling Torshov, som minst like bra.