Norge har utryddet 61 virusvarianter

Covid-19. Blant virusjegere snakker man om at mange mutasjoner kommer til Norge for å dø. Virustypene blir beseiret i møte med norsk smittevern.

Blant norske virusjegere snakker man om at mange virusmutasjoner som kommer til Norge, kommer hit for å dø. Om lag 120 forskjellige varianter og undergrupper av koronaviruset har så langt sluppet inn i Norge i løpet av pandemien.

Flere av dem kan ha vært mer smittsomme enn de første variantene som ble påvist i Kina for ett år siden.

For svært mange muterte korona-varianter, har møtet med det norske samfunnet, norske smittevernråd og smittejegere ute i kommunene, vært skjebnesvangert.

Mutasjonene Norge klarte å utrydde Med ett unntak er alle mutasjonene som har dukket opp siden august, et resultat av smitte som har kommet til Norge fra andre land.

Frykten for den nye britiske virusvarianten B.1.1.7 førte til at østlandsområdet ble stengt ned. Lærdommen i Norge så langt er entydig.

Alle virusvarianter vi har sett så langt, kan stoppes. Selv om noen krever strengere tiltak enn andre, er virkemidlene for å stoppe dem stort sett de samme.

To av tre muterte varianter kom til Norge etter juli etter at grensene ble åpnet. Siden 1. august har det dukket opp over 80 nye mutasjoner i Norge. 61 av de om lag 120 variantene som har kommet til Norge og blitt oppdaget i forbindelse med utbrudd, har siden forsvunnet. Ingen har sett spor av dem i Norge siden november.

Det er et klart tegn på at de så langt er utryddet her i landet, selv om de fortsatt smitter videre i andre land.

Det viser en kartlegging Aftenposten har gjort ved hjelp av data fra FHI.

Jakten på virusmutantene Koronapandemien er den første pandemien i menneskets historie, hvor det har vært mulig å følge virusets genetiske utvikling nesten i sanntid.

Så langt er det påvist over 12.000 varianter. Om lag 4000 mutasjoner gjelder spike-proteinet til viruset.

De fleste har ingen konsekvenser, og nye mutasjoner er helt normalt. Hver mutasjon er i seg selv en liten endring i viruset.

Men enkelte nye varianter vil dukke opp med egenskaper som gjør at de kan konkurrere ut andre. Det er bare noen få av dem som følges ekstra nøye.

Dette er mutasjoner i aminosyrene som bygger proteinene i viruset. Spike-proteinene lager de velkjente taggene i kronen, som har gitt viruset navnet «korona». Disse hakene gjør at viruset fester seg til menneskeceller og smitter videre. I tillegg følger forskerne ekstra tett på endringer i proteinene som immunforsvaret reagerer på, nemlig antigenene. Slike endringer, som er sett i den sørafrikanske varianten, kan i verste fall påvirke effekten til vaksiner.

De beste overvåkingssystemene finner vi på Island, i Storbritannia og Danmark. Island har sekvensert prøver fra alle påviste smittetilfeller.

I EU, Asia, Amerika og Afrika er det svært få andre land, med noen få unntak, som har analysert mer enn et par prosent av smitteprøvene.

Muterte varianter som døde i Norge

På listen over muterte virusvarianter som er stoppet og utryddet i Norge, finnes flere varianter som fortsatt herjer i andre land.

Den spanske varianten B. 1.177.14 oppsto i Spania i juni. I løpet av bare fire uker ble B. 1.177-varianten dominerende i Spania og spredde seg til Storbritannia, Sveits, Irland, Belgia og Norge.

Fra slutten av juli ble varianten den mest påviste i Norge med 72 tilfeller. Men effektiv smittesporing og effektive tiltak, førte til at denne undergruppen ble utryddet allerede i midten av august.

Men andre varianter av den samme spanske B. 1.177-mutasjonen har fortsatt å spre seg i resten av Europa. Ytterligere seks B. 1.177-varianter er importert på nytt til Norge flere ganger og er påvist i en rekke utbrudd frem til januar.

B. 1.242-varianten fra USA dukket opp i Europa for første gang under utbruddet på Lillestrøm i sommer. Dette var en av virusvariantene som utløse utbruddet på Sagdalen barneskole. Effektiv smittesporing, karantene og isolasjon førte til at virusvarianten ble utryddet raskt.

Den franske varianten B. 1.367 vakte bekymring på grunn av mutasjonene D89Y og V90F i spike-proteinet. I august dukket den opp i Oslo. Etter flere utbrudd og en kraftig oppblomstring, møtte den veggen i hovedstaden. Siden 31. oktober har den franske varianten vært utryddet i Norge.

Den svenske virusgrenen B. 1.1.302 sto bak utbrudd i Norge i september og oktober. Denne varianten ble også utryddet ved hjelp av testing, isolering, smittesporing og karantene i flere kommuner. Siden midten av november har den ikke vært oppdaget i Norge.

B. 1.36.6-varianten utløste det store utbruddet på Hurtigruten. Varianten, som stort sett bare er påvist i Asia, India og Saudi-Arabia, spredde seg fra juli til september, før den ble utryddet. Siden er den ikke oppdaget noe stedet i verden, men det skyldes trolig at den har spredd seg i land som ikke gjør sekvensanalyser.

En rekke andre varianter er også i ferd med å bli slått ned, utryddet eller fortrengt.

Hvor effektivt vil nye mutanter stoppes? Dette er et av de største og viktigste spørsmålene i pandemien nå.

Da britiske myndigheter slo alarm om B.1.1.7, førte det til en dramatisk endring i både vurderingene og argumentene til helsemyndighetene i en rekke land.

Det første utbruddet i Norge i Nordre Follo førte til at store deler av Østlandet ble nedstengt. Siden har varianten spredd seg til 11 fylker, særlig i Viken, Oslo og Vestlandet.

Flere forskningsrapporter har konkludert med at denne varianten kan være mellom 30 og 75 prosent mer smittsomt og ha noe høyere dødelighet.

I Danmark utgjør den nå over halvparten av smittetilfellene.

Norge har ikke samme omfattende overvåking som danskene.

Men FHI anslår at den britiske varian