Vennskap, krangler, tøff konkurranse og Kalla-effekten

Blågult pressetreff med svenske jenter. Det oser selvtillit av historiens kanskje beste sprintlandslag. Men hvorfor skjedde det nå?

Ja, sånn er det.

Utenfor Hotel Exquisit i sentrum av Oberstdorf hørte vi et lite selvtilfreds sukk hos den svenske landslagssjefen Anders Byström. Han hadde akkurat presentert det svenske laget til VM-sprinten torsdag. Han fikk bare ta ut fire jenter. Mannen med trenerfaring fra Norge, hadde vraket tre-fire medaljekandidater og vet at han sender ut fire gullkandidater fra start.

For å være litt uærbødig mot de norske sprintjentene, kan vi komme med følgende påstand: Sverige har syv-åtte jenter som alle trolig hadde gått rett inn på det norske sprintlaget i Oberstdorf.

De fire som går, er Linn Svahn, Maja

Dahlqvist, Johanna Hagström og Jonna

Sundling. Vraket er Emma Ribom, Anna Dyvig, Hanna Falk og Moa Lundgren.

Sterk vinnervilje

Nå er det ikke noe nytt at Sverige får frem sterke sprintere. De har, siden øvelsen kom på VM-programmet for 20 år siden, hatt en og annen løper som har hevdet seg helt i toppen. Anna Olsson, Anna Haag, Ida

Ingemarsdotter og etter hvert fikk de frem en ener i Stina Nilsson. «Silver-Stina» som hun fikk som tilnavn etter sølvet på hjemmebane i Falun-VM i 2015.

Men aldri har de hatt den bredden som de har i dag. På hotellet i Oberstdorf eller hjemme i Sverige sitter tre-fire andre løpere som også kunne tatt medalje.

Det er ikke en konstant idyll som landslagssjefen Anders Byström skal holde orden på. Alle har en sterk vinnervilje. Noen ganger litt vel sterk. Som etter en at svensker kjørte på hverandre og falt under verdenscupåpningen. Det endte med åpen krangel i mediene om skyldfordelingen etter fallet.

Jager hverandre frem

Da de fire svenskene som er uttatt til sprinten møtte mediene i solveggen to dager før renn, var det mest idyll, smil og latter.

– Det handler også om å få en slik gjeng med vinnerskaller til å fungere sammen. Det er ikke så lett, men vi ser at vi i fellesskap kan bli bedre alle sammen, sier Byström.

Jonna Sundling er en av fire favoritter som drømmer om å høre «Du gamla, du fria» på skistadion torsdag ettermiddag.

– Det slik at vi inspirerer hverandre. Vi jager hverandre frem. Det gjør oss alle bedre, sier hun.

Hun mener at det ikke er tilfeldig at det stadig dukker opp nye store svenske langrennstalenter.

– Vi gir inspirasjon til andre yngre løpere. De ser at det er mulig, sier Sundling.

Kalla-effekten

Samtidig som de gir håp til unge svenske langrennsløpere, har de selv en forklaring på at Sverige nå har en generasjon som herjer i verdenscupen på sprint.

– Jeg husker at jeg lå i sofaen og så Charlotte Kalla vinne Tour de Ski. Det var så «himla» stort. Jeg gikk på ski allerede den gangen og hadde kanskje fortsatt uansett, men det er ikke sikkert at jeg hadde vært på dette nivået, sier Johanna Hagström.

Hun er en av dem som har kommet opp i kjølvannet til Linn Svahn som har satt en ny standard.

– Da jeg så hvor fort Linn gikk forrige sesong, så tenkte jeg: Dette kan jeg også gjøre. Når noen oppnår noen oppnår noe stort, så føler alle at de kan gjøre det.

Det er flere som har prøvd å forklare den svenske suksessen med Charlotte Kallas Tour de Ski-seier i 2008. Plutselig var hun superstjerne og et stort forbilde for mange.

– Hun er et stort forbilde og en «grym» skiløper, sier Jonna Sundling.

Johaug og Bjørgen som brems

Mens Norge har slitt noe med å få opp mange gode langrennsløpere på kvinnesiden, virker det som om svenskene hele tiden har nye storløpere på gang. Det er ikke bare sprintere som dukker opp. Frida

Karlsson og Ebba Andersson nærmer seg Therese Johaugs nivå.

– Jeg tror litt av forbannelsen for Norge ligger i at Therese Johaug og Marit Bjørgen var så gode. Det har vært vanskelig å ta seg opp og frem, sier langrennssjef Byström.

Han mener at det er en grad av tilfeldighet som gjør at det er så mange gode langrennsløpere fra Sverige akkurat nå.

– Jeg tror det har vært viktig at de har kunnet matche hverandre allerede på juniornivået. Deretter har de hatt en naturlig vei opp til elitelaget gjennom utviklingslandslaget. Der har de fått se hvor listen ligger. Og da vet de hva som kreves, sier den tidligere norske rekruttlandslagstreneren.

Svenskene har også noe å revansjere. Det var tre svenske løpere i sprintfinalen i Seefeld-VM for to år siden. Alle tre ble innblandet i et uhell like før oppløpet. De ødela for hverandre. Maiken Caspersen Falla vant gullet foran Stina Nilsson.

Det skal ikke skje igjen.

Torsdag fra kl. 09.00: Sprint langrenn (NRK1)