Harald Stanghelle: Det kan diskuteres hvor mye Listhaug og Frp har å hente hos aktive kristne
Sylvi Listhaug «bærer korset» og «vil bli en velgermagnet for den kristne høyresiden», spås det hos kristenkonservative vestpå.
«Vi er alle listhaugianere», jublet landets mest kristenkonservative da Sylvi Listhaug ble mottatt på Oslo Symposium i 2017. Mens daværende KrF-leder Knut Arild Hareide ble buet ut av sine trosfeller, ble Listhaug hyllet som en ideologisk dronning.
Da hadde debatten gått høyt om korset Sylvi Listhaug bar rundt halsen. Hun ble anklaget for å bære det med kyniske motiver. Slik gikk mange av hennes kritikere i Frp-fellen og bidro til at hun ble heltinne hos de kristenkonservative.
«Korset i halsen, som lenge var hennes varemerke, ble borte», skriver den tidligere sjefredaktøren i den kristne avisen Vårt Land, Helge Simonnes, i Dagsavisen om Sylvi Listhaugs vei til partilederrollen. Det er en diskutabel observasjon. For hennes kristne tilhengere begeistres over at Siv Jensen pekte på Listhaug som sin etterfølger.
Nesten utradert Frp?
«Det har noe å gjøre med hvem hun er. Hun er vestlending, bærer korset og har engasjert seg på noen av de aksene som interesserer kristenfolket», konstaterer redaktør Bjarte Ystebø i den sterkt kristenkonservative avisen Norge IDAG i et intervju med en annen kristen avis, Dagen. Det er Ystebø som spår at «et Frp med Listhaug ved roret vil bli en velgermagnet for kristne på høyresiden».
Det kan likevel diskuteres hvor mye partiet har å hente hos aktive kristne.
Med Fritt Ord-støtte har Dagen gjennomført en undersøkelse om holdninger blant landets aktive kristne. Begrepet er definert som folk som går på gudstjeneste i Den norske kirke, frikirker eller bedehus minimum to til åtte ganger i året.
«Frp er nesten utradert blant aktive kristne», var tittelen da undersøkelsen ble presentert. Den viste at ved forrige stortingsvalg valgte bare 2,7 prosent av denne gruppen Frp som sitt parti. Til sammenligning fikk KrF 57,8 prosent, Høyre 12,6 prosent, Ap 9,2 og Sp 6,4.
Ny bevegelse
De siste årene har det også skjedd bevegelser utenfor Frp som svekker partiets posisjon som en opplevd nødvendighet for mange kristenkonservative:
Israel-kritikken er mer lavmælt i takt med at den israelsk-palestinske konflikten er skjøvet nedover dagsordenen. KrF har valgt borgerlig side og har fått ny partileder med sterkere troverdighet i kristenkonservative kretser enn den mer liberale Knut Arild Hareide hadde. Dessuten snakker ikke Listhaug lenger høyt om at hun er stolt over å ha vært motstander av partnerskapsloven. Hun har snudd ryggen til en av de kristenkonservatives viktigste fanesaker.
Likevel er det relevant å diskutere om Sylvi Listhaug igjen vil appellere til politiske ytterkretser som nå har vendt seg bort fra Frp. Det gjelder også de nasjonalkonservative.
Dyp skuffelse
Riktignok var det Sylvi Listhaug som frontet oppgjøret med disse siste i Oslo-partiet. Med en karakteristisk spissformulering sa hun til og med at hun fikk «frysninger» av selve ordet nasjonalkonservatisme fordi det minnet henne om nasjonalsosialisme.
Frp-ledelsen avviste da også blankt initiativet fra hovedstadens nasjonalkonservative partifeller om at partiet skulle erklære seg som et «patriotisk fyrtårn». Og i kommentarfeltene til ytre høyre-mediene Document og Resett har det haglet med anklager om svik, kombinert med dypfølt skuffelse.
Spesielt over Sylvi Listhaug – hun som
ble sett på som deres kvinne.
Utfordrere til høyre
Men skuffelser har det med å gå over. Og det er allerede mulig å se at noen av de skuffede er rede til å slutte opp om en Frpleder av Listhaugs støpning. Sylvi Listhaug har da også beklaget sin karakteristikk av nasjonalkonservatismen, og Siv Jensen ønsker nå tilhengerne av den velkommen. Det har nominasjonskomiteen i Oslo Frp tatt alvorlig: På det nye forslaget til stortingsvalgliste er en av Resetts mest profilerte stemmer, Maria Zähler, forfremmet fra 10. til 4. plass. En skribent som erklærer seg som patriot med nasjonalstaten og familieverdier som troserklæring.
Det er helt galt å sette likhetstegn mellom kristenkonservative og nasjonalkonservative, men begge retningene vektlegger mye av det samme. Og Frp-strategene ser nok at partiene til høyre for seg, Demokratene og Partiet De Kristne (PDK), appellerer til begge gruppene.
Ikke gratis
I en tittel i Morgenbladet skriver en av landets mest erfarne politiske analytikere, Aslak Bonde, at «Frps kaving kan føre til at Demokratene kommer inn på Stortinget.» En interessant hypotese, selv om dette nok er svært lite trolig.
Men kombinasjonen av Demokratene og PDK kan bli for Frp det Geir Lippestads parti Sentrum utgjør for KrF: en ubehagelig dump på valgveien som i verste fall kan stjele akkurat nok velgere til at det ryker ett mandat eller to.
Også derfor blir det interessant å se om Sylvi Listhaug gir signaler ment for å hente inn det potensialet Frp har hos både nasjonal- og kristenkonservative. Hun vet i alle fall godt at støtten ikke kommer gratis. For listhaugianerne er nok ikke like lojale som de haugianere uttrykket er en parafrase over.