Karanteneregler skapte bekymring for sykehus
Utenlandsk helsepersonell må i karantene ved innreise. Det skaper bekymring. E-poster avslører uroen som spredte seg blant sykehustoppene i januar.
Nye regler for utenlandsk arbeidskraft «kan gå ut over liv og helse». Det går frem av en e-post fra OUS.
Norske sykehus er avhengig av utenlandsk arbeidskraft. Uten dem sliter de med å opprettholde forsvarlig drift. Mange av personellet jobber i korte vikariater. Disse må gjennom et strengt testregime. Gjennom pandemien har de tidvis hatt unntak fra innreisekarantene.
Det ble det slutt på 25. januar. Da måtte også helsepersonell i karantene inntil de kunne vise til en negativ koronatest tatt tidligst tre døgn etter ankomst til Norge.
Da gikk alarmen hos helseforetakene, viser dokumenter Aftenposten har fått innsyn i.
– Hjelper ikke så mye
På Oslo universitetssykehus (OUS) måtte rundt 70 sykepleiere, hovedsakelig fra Sverige og Danmark, holde seg hjemme. Disse skulle egentlig vært på jobb siste uken i januar.
«Hvis ikke de kan komme som planlagt, så kan dette gå ut over liv og helse», skrev enhetsleder Petra Jonsson ved OUS i en epost 26. januar.
Dermed skulle Helsedirektoratets juridiske fagdirektør Anne Louise Valle vurdere om reglene burde endres. Først forrige uke kom en endring. Nå slipper helsepersonell karantene, men bare dersom de er fullvaksinert.
– Det hjelper ikke oss så mye nå. Mange i Sverige og Danmark er ikke fullvaksinert, sier Øyvind Skraastad. Han leder akuttklinikken på OUS.
– Svært inngripende konsekvenser Bakgrunnen for restriksjonene som ble innført 25. januar, var at den britiske varianten av koronaviruset ble påvist i Nordre Follo tre dager tidligere.
Helseforetakene mobiliserte landet rundt. Kvelden 26. januar begynte Hilde Brit Christiansen, organisasjonsdirektør i Helse vest, å kartlegge konsekvensene av de nye tiltakene.
«Vi har behov for rask dialog. Vi er kjent med svært inngripende konsekvenser», skrev hun til Helsedirektoratet.
Direktoratet var lydhøre. De ville ha eksempler på hva de nye reglene ville føre til. De lurte også på hvilke tiltak sykehusene hadde for å hindre smitte fra tilreisende arbeidere.
Hvis ikke de kan komme som planlagt, så kan dette gå ut over liv og helse ”
Ambulansehelikopter sto i fare Christiansen i Helse vest kontaktet de ulike helseforetakene. Her er noen av konsekvensene hun fikk samlet inn:
• Ambulansehelikopter i Brønnøysund sto i fare for å bli stående på bakken i flere dager.
• Førde sentralsjukehus ville få svekket oppfølging av kreftpasienter.
• Stord sjukehus fryktet de måtte flytte akuttkirurgien til Haugesund.
• Samfunnskritiske funksjoner ble ikke dekket.
• Flere sykehus fryktet å måtte gå i gul beredskap. Det betyr økt bemanning.
Helse vest fryktet langvarige konsekvenser. Dette kunne gå utover omdømmet deres, skrev Christiansen. Hun sitter i den nasjonale beredskapsgruppen for helsepersonell.
Finnmarkssykehuset bruker utenlandske vikarer i stor grad. De må gjennom et omfattende testregime. Denne praksisen har ikke bidratt til å spre smitte, mener de selv.
Administrerende direktør Siri Tau Ursin beskrev derfor restriksjonene som «unødvendig».
E-post fra enhetsleder Petra Jonsson ved Oslo universitetssykehus
«I tillegg til at den truer vår virksomhet», skrev hun i en e-post.
Alle eksemplene ble hentet inn på få timer. Det var etter dette at direktoratet mente reglene måtte endres.
– Det ble veldig krevende. Men vi løste det. Hva som kunne skjedd på sikt, er hypotetisk. Vi er glad for løsningen, sier Christiansen.
Betydelig redusert kapasitet
Skraastad «registrerer» at restriksjonene kom, sier han. Men han ønsker ikke å si noe om det var godt begrunnet.
– Det reduserer intensivkapasiteten vår betydelig. Når de har en god begrunnelse, får jeg klare meg med det jeg har. Vi er trent til å snu oss på hælen, sier han.
– Vi klarer oss enn så lenge med merarbeidsavtaler med egne ansatte, sier han.
Utfordringer med tilgang til kritisk helsepersonell ble brukt som argument for å stenge ned Oslo og Viken allerede 23. januar. Denne anbefalingen kom fra Helsedirektoratet.
Akutte belastninger i intensivavdelingen kan bli vanskelig å håndtere.
– En svær bussulykke med 25 skadede, for eksempel. Da har sykehuset plutselig et problem, legger han til.
Han forteller om stort frafall av svenske og danske sykepleiere. Det løste de ved overtidsjobbing og å flytte personell fra ulike avdelinger.
Skraastad frykter imidlertid konsekvensene dersom situasjonen vedvarer.
Sykepleiere som allerede har jobbet mye overtid, kan ikke fortsette slik for lenge.
– Får dette konsekvenser for avdelinger dere måtte hente personell fra?
– Det vi flytter på og utsetter, er det planlagte som kan flyttes på. Ventetiden vi allerede har for noen, blir lengre. Noen må vente litt lengre på hofteprotesen sin, for eksempel.
Ikke meldt om store konsekvenser
Svein Lie er fagdirektør i Helsedirektoratet.
– Det var viktigst å stramme inn. Selv om det ville medføre konsekvenser, sier han til Aftenposten.
Dette var basert på en smittevernfaglig vurdering, ifølge Lie.
– Helseforetakene har ikke meldt om store konsekvenser for drift av kritiske funksjoner, sier han videre.
16. februar anbefalte de likevel å mykne opp. Dagen etter endret regjeringen reglene. Men du må være fullvaksinert for å få unntak.
Direktoratet har ingen formell oversikt over hvor mye utenlandsk helsepersonell som arbeider i helsetjenesten. Men Lie understreker:
– Under pandemien har vi hatt løpende dialog med helsetjenesten. Vi har slik blitt gjort fortløpende oppmerksom på utfordringene.