«Marjata»

Norge har drevet etterretning mot Russland i Barentshavet siden begynnelsen av 1950-tallet. Arbeidet ble startet og drevet av etterretningsmannen Alf «Mamen» Martens Meyer fra Bergen.

Navnet «Marjata» er satt sammen av forbokstavene fra klengenavnet hans, samt forbokstavene til Meyer-familien. Det nyeste «Marjata»-skipet er det fjerde i rekken med samme navn.

«Marjata»-skroget er bygget i Romania, ved Vards verft i Tulcea, og deretter ferdiggjort ved Vard Langsten.

Skipet er designet av LMG Marin i Bergen.

Før det 125 meter lange skipet ble satt i tjeneste i Nordområdene, var det i USA der skipet fikk militærteknisk utrustning.

Kostnaden for «Marjata» var 1,5 milliarder kroner da skipet ble bygget.

Skipet skal fra i år ha hjemmehavn i Harstad. Det har tidligere vært Kirkenes.

Mange hemmeligheter Spionskipet «Marjata» er en del av Etterretningstjenesten. De har tidligere delt lite informasjon om hvordan skipet er utstyrt. Da Teknisk Ukeblad i 2014 spurte verftet om hvem motorleverandøren var, fikk de til svar at dette var «taushetsbelagt informasjon».

På direkte spørsmål om det står motorer fra Bergen Engines i «Marjata», eller om det er vedlikeholdsavtaler med verkstedet, er Etterretningstjenesten ordknapp.

«E-tjenestens kapasiteter er graderte og det vil derfor ikke være mulig å si noe om våre fartøys tekniske utrustning eller kommentere på andre operative forhold», skriver kommunikasjonssjef i Etterretningstjenesten AnnKristin Bjergene i en e-post.

E-tjenesten ønsker heller ikke å kommentere opplysningene som kommer frem i e-posten som ble sendt til statsminister Solberg.

Etter at det ble kjent at Kystvaktens skip omfattes av vedlikeholdsavtaler med Bergen Engines, sa Forsvaret at de vil gå igjennom avtalene på nytt.

– Forsvarets logistikkorganisasjon (FLO) og Forsvarsmateriell (FMA) gjør nå vurderinger av hvordan salget kan påvirke kontrakter og fremtidige leveranser, skrev talsmann Hans Meisingset i FLOs kommunikasjonsstab.

Nærings- og fiskeridepartementet har sagt at de anser fabrikkhandelen som et salg mellom to kommersielle aktører. Det er «noe departementet ikke skal eller bør blande seg inn i», skrev statssekretær Lars Andreas Lunde (H) til BT/E24 da forsvarskontraktene først ble kjent. Selgeren av fabrikken, Rolls-Royce, opplyste at norske myndigheter var varslet om handelen, og at de hadde gitt grønt lys.