FN har en plan for å stanse ulovlige pengestrømmer
I ett år har FN-panelet vurdert verdens innsats mot kapitalflukt og skatteunndragelse. Nå er rapporten klar.
Innen 2030 skal verden utrydde fattigdom, bekjempe ulikhet og stoppe klimaendringene. Det er nedfelt i FNs bærekraftsmål. FNs medlemsland har forpliktet seg til å nå disse målene, men det er særlig én ting som står i veien: Penger. Mange land har ikke råd til å gjøre det som trengs for å nå bærekraftsmålene.
Samtidig taper de milliarder hvert år på skatteunndragelser, hvitvasking og korrupsjon. Ingen vet nøyaktig hvor mye, men estimatene er skyhøye.
Nå har et FN-panel kommet opp med en plan som skal slå to fluer i én smekk.
Store svakheter
FN-panelet ble satt ned i mars 2020. Det består av 17 tidligere statsledere, banksjefer, forretningstopper og akademikere.
Panelet har sett på hva som kan gjøres for å stanse ulovlige pengestrømmer. Det har også avdekket en rekke smutthull i dagens system og foreslått tiltak for å tette disse.
Panelet la frem rapporten torsdag. Konklusjonen er knusende.
Den globale innsatsen mot ulovlige pengestrømmer er feilslått.
Dagens system beskrives som et lappeteppe som ingen har oversikt over eller koordinerer.
Verktøyene som brukes, er fragmenterte, utilstrekkelige og lite effektive.
Dette fører til at land taper store skatteinntekter. Det er penger som kunne ha gått til å finansiere skoler, sykehus, infrastruktur og andre utviklingsmål.
Det må en reform til, mener panelet. Der har norske Benedicte Schilbred Fasmer sittet. Hun er konsernsjef i Sparebank 1 SR-Bank.
– Det gjøres veldig mye godt arbeid enkeltvis i ulike land og organisasjoner. Men det mangler koordinering og en basis for håndheving av regler globalt. Vi mangler overbygningen og systematikken som skal til for å slå ned på dette på en effektiv måte, sier hun.
Vil ha felles skatterate
I utgangspunktet skulle panelet se på mulige forbedringer av eksisterende strukturer. Men de ble raskt enige om at disse strukturene ikke er gode nok. De har kommet med 14 forslag til reform.
– Vi strekker strikken i forhold til hva vi er bedt om å gjøre, men vi har bestemt oss for å legge oss på en modig linje, sier hun.
Blant forslagene er en helt ny FN-konvensjon for skatt. En konvensjon er en juridisk bindende avtale mellom land. Det vil si at det kan bli vedtatt globale standarder for skatt og åpenhet.
Helt konkret foreslår panelet en felles minimumsrate for selskapsskatt. Fasmer legger ikke skjul på at dette vil vekke oppsikt.
– Vi vet at dette er en kontroversiell anbefaling å gi. Det går rett inn i hver nasjons skattepolitikk. Men vi tror dette er nødvendig for å få til en reell bedring og stanse selskaper fra å drive aggressiv skatteplanlegging.
Krever noe av alle
Panelet har underveis fått innspill fra sivilsamfunnet, interesseorganisasjoner, privat næringsliv og ulike FN-enheter.
– Det har vært skrevet mange rapporter og kommet mange forslag tidligere til hvordan vi skal stanse kapitalflukt. Hva er annerledes denne gangen?
– Vi har kommet med anbefalinger som krever noe av alle rundt bordet. Det holder ikke at alle gjør en god jobb hver for seg. Myndigheter, private aktører og sivilsamfunnet må alle bidra, sier Fasmer. Dette er noen av de andre forslagene:
Sterkere global koordinering i FN. Få på plass enheter som kan jobbe systematisk mot korrupsjon, hvitvasking og skatteunndragelser.
Alle land bør forplikte seg til å lage et offentlig register med informasjon om hvem som er de rettmessige eierne av selskaper, eiendommer og aksjer.
Multinasjonale selskaper bør oppfordres til å publisere spesifiserte regnskaper for hvert land de opererer i og betale skatt der de skaper verdier.