Ytringsfrihet bør finne sted, også på jobben

Nylig ble biblioteksjef Aud Søyland Kristensen kalt inn på teppet til rådmannen i Time kommune på Jæren. Kristensen har, som mange andre jærbuere, engasjert seg i striden om det skal bygges et datasenter i kommunen.

Det er en klassisk konflikt, i grunnen. Mens utbyggerne lokker med nye arbeidsplasser, advarer motstanderne mot nedbygging av matjord. Kristensen er blant dem som er negative. Hun har blant annet engasjert seg gjennom den lokale aksjonsgruppen Vern Kvernaland.

I et intervju i lokalavisen Jærbladet har hun sagt klart fra om hva hun mener om nytt datasenter. Hun har brukt sin ytringsfrihet som innbygger til si hva hun mener om en viktig sak i kommunen. Men det har hun tydeligvis ikke lov til, mener rådmannen.

I et referat fra møtet som Nationen har fått tilgang til, heter det at «arbeidstageren i dette tilfellet har gått for langt: Å stå frem i media med ansattkort på brystet og polemisere mot rådmannen og den politiske styringsgruppen sin innstilling i nevnte sak, jf. punkt 2, bryter med prinsippet i kommunikasjonsstrategien og retningslinjene vist til i punkt 1. (...) Arbeidsgiver oppfordrer på denne bakgrunn Søyland Kristensen til fremover å ha en mer tilbaketrukket rolle i Vern Kvernaland for slik å unngå rollekonflikt».

Grunnlovens paragraf 100

Saken bør vekke oppsikt langt utover Rogalands fylkesgrenser. Her forsøker altså ledelsen i en norsk kommune å forby sine ansatte å mene noe om politiske spørsmål i kommunen der de bor.

Som biblioteksjef har Kristensen ingen rolle i den pågående saken om datasenteret. Hun har heller ingen sensitiv informasjon å dele med avisene.

Men som innbygger har hun altså en mening, og denne meningen er en annen enn den rådmannen har. Dette bryter visst med kommunens kommunikasjonsstrategi!

Det burde være unødvendig å minne om, men Grunnlovens paragraf 100 om at «ytringsfrihet bør finne sted» trumfer kommunikasjonsstrategien i Time kommune, og dessuten alle andre kommunikasjonsstrategier i Norge.

Forsøker å eie sine ansatte De siste årene har vi dessverre sett en økende tendens til at arbeidsgivere forsøker å eie sine ansatte døgnet rundt. Å motsi ledelsen er naturligvis ikke aktuelt. Men det stopper ikke der. Av hensyn til bedriftens «omdømme» blir ansatte pålagt å legge bånd på seg i alle kontroversielle spørsSkremmes til taushet mål. Stadig oftere ser vi kampanjer på Twitter

Det blir forventet at en ansatt i alle sameller Facebook rettet mot arbeidsgivere, menhenger skal representere arbeidsgider målet er nettopp å disiplinere ansatte vers verdier. som har kontroversielle standpunkter. I

Man for eksempel ikke skrive noe i soverste fall ender dette i rent yrkesforbud siale medier som kan bringe bedriftens for mennesker som har meninger som ikke merkevare i vanry. Dersom de ansatte bryregnes som «innafor». ter disse reglene, blir de kalt inn på tepMen for å skremme noen til taushet, holpet. der det ofte å minne folk på hvor de jobDettegårber.håndihåndmedfenomenet som i USA blir kalt «cancel culture». Det Resultatet av slike kampanjer er at maner for eksempel ikke lenge siden en av skuege bedrifter opplever at de må stå til anspillerne i Star Wars-serien «Mandalorian» svar for og «håndtere» sine ansattes ytrinmistet jobben etter å ha sammenlignet beger. Da blir neste steg gjerne å lage strenhandlingen amerikanske republikanere gere og mer detaljerte interne regler for får, med behandlingene jødene fikk under kommunikasjon, særlig på sosiale medier. krigen (meldingen ble senere slettet). Men egentlig bør hele denne logikken av

I utgangspunktet burde ikke Gina Caravises. Bare svært, svært unntaksvis har nos meninger på sosiale medier på Jorden arbeidsgiver noe med hva en ansatt mener komme i veien for hennes jobb som leieutenom arbeidstiden. soldat i en fiktiv galakse lang, langt borte. I regjeringens Ytringsfrihetskommisjon Men for produksjonsselskapet Lucasfilm har vi diskutert nettopp denne utviklingen blir den beste måten å beskytte eget omsom en av de mest sentrale truslene mot dømme på, ganske enkelt å kansellere konytringsfriheten i Norge. Dersom man lar trakten hennes. være å ytre seg av frykt for represalier fra

Bare svært, svært unntaksvis har arbeidsgiver noe med hva en ansatt mener utenom arbeidstiden ”