Hva med å grine når du føler at du må grine?
For noen uker siden var Andreas «Tix» Haukeland på NRK-programmet Lindmo. Her åpnet han opp om sine følelser og sa nøyaktig hva han følte. Han fortalte blant annet om ensomheten og selvmordstankene han hadde kjent på etter at han ble ordentlig kjent.
Et par uker senere skrev Dagbladets musikkanmelder Anders Grønneberg «Hva med å grine litt på Lindmo» i en annen MGP-anmeldelse. Dette var et klart stikk til Tix.
Et av de største forbildene
Tirsdag kveld møttes Haukeland og Grønneberg til debatt hos NRK. Jeg ble mildt sagt rørt av Haukelands opptreden, og det er det sjeldent man blir på debatter.
Det var ekstra spesielt da han sa at holdninger som «gå og grin på Lindmo» nettopp er «grunnen til at det er så vanskelig for gutter, særlig gutter, å åpne seg om psykisk helse». For der er han spot on!
Jeg er ikke en stor tilhenger av Tixlåten. Men han har, i hvert fall som person, vokst til å bli et av de største forbildene for norsk ungdom. Og det er ganske bra gjort med den bakgrunnen han har som russelåt-artist.
Det viktigste vi lærte fra tirsdagens debatt, er at vi ikke kan si oss ferdige med å snakke om psykisk helse.
Når vi ser at anmeldere som Grønneberg gjør narr av gutter som gråter, men samtidig sier at psykisk helse er viktig, er vi da ferdig med kampen?
Et stikk til unge som sliter
I Debatten presiserte riktignok Grønneberg at mange artister beleilig nok alltid har en vond historie å fortelle når de har noe å selge, og at det var dette han kritiserte i anmeldelsen. Men hva med de mange tusen ungdommene i Norge som sliter psykisk og kjenner seg igjen i Haukelands historie?
Grønnebergs formuleringer er ikke bare et stikk til Haukeland, men også til de unge som kjenner seg igjen i det han fortalte på Lindmo.
Det gjør meg opprørt og sint at vi må kjempe med alt vi har, for at ungdommer skal få det bra med seg selv. Det verste er at problemet ligger rett foran nesen vår. Vi må ta et oppgjør med middelaldrende mennesker som skal le av folk som tør å åpne seg.
Det er flott at det blir mer og mer normalt å snakke om psykisk helse blant ungdommer, spesielt gutter, men vi er ikke ferdige før vi er i mål. Det er trist at en kamp som burde ha vært en sprint, er blitt til en langstrakt maraton med tissepauser som sakker oss ned.
Stopper fremmarsjen
Men samtidig finnes det også mennesker som kjemper for ungdommers psykiske helse. Medieprofil Erik Follestad har en podkast hvor han snakker om gutters psykiske helse. Mental Helse Ungdom kjemper dag og natt for at psykisk helse ikke skal være tabubelagt å snakke om. I tillegg til mange flere kjendiser som deler sin historie for å hjelpe unge som sliter.
Derfor syns jeg at det er så synd at musikkanmeldelser i Dagbladet skal være med på å stoppe denne fremmarsjen.