Kongsberg slites mellom jazz og våpenindustri
Hva gjør Kongsberg når ikke musikerne vil komme til byen?
Dette er et vepsebol, sukker Tor Dalaker Lund. Da han sluttet i Kongsberg jazzfestivals programkomité i november, hadde han booket artister i 33 år. Han fikk storheter som Chick Corea, Diana Krall og Dee Dee Bridgewater til byen, og han så at Kirketorget ble fylt med 12.000 mennesker foran Kygo og A-ha.
Men aller mest stolt er han av særingsfestene. De som får jazznerder fra hele Norden til å klemme seg sammen i Kongsbergs svetteste kjellere. Men nå er han redd for at jazzen forsvinner fra byen.
I forrige uke ble det kjent at Kongsberg jazzfestival ikke ville fornye sponsoravtalen med Kongsberg Gruppen. Årsaken er at stadig flere musikere boikotter festivalen på grunn av pengene fra våpenindustrien.
Men etter to dager ga festivalen etter for press fra lokalmiljøet, og nå er Kongsberg Gruppen igjen foreslått som hovedsponsor. Samtidig trekker styret i festivalen seg fra sine posisjoner.
Jazzentusiast Dalaker Lund har rekkehuset fylt av vinyler, cd-plater og gamle jazzplakater. Når unge musikere slutter å dra til festivalen, er han redd det snart bare er minnene igjen.
Jazz, våpen og folkefest
Bygatene i Kongsberg er dekket av tåke, og nesten like øde som en sibirsk tundra. Men utenfor Gamle Norge Pub, er det liv. Parkarbeiderne Tore Baklid og Jannis Kontogonis klipper bytrærne, og humrer over hele debatten.
– Jazzfestival er jo litt spesielt da. Litt sært. Men musikerne får ha de meningene de vil. De får heller spille for 50 folk i kjelleren, slik de gjorde før, sier Baklid.
Parkarbeiderne ser pragmatisk på våpenindustrien.
– Krig stoppes ikke uansett. Hvis ikke Kongsberg Gruppen produserer våpen, gjør andre det, sier Jannis Kontogonis.
På Kirketorget skimtes bysten av han som startet det hele. Paul Steenstrup. I 1814 var Norge på randen av krig mot Sverige, mens 1700 arbeidere ved Sølvverket på Kongsberg var sagt opp. Paul Steenstrup fikk lov av danskene til å starte opp Kongsberg våpenfabrikk for å lage håndvåpen. Resten er industrihistorie.
En selvkjørende buss durer forbi kirken, på vei til Kongsberg teknologipark. Samtidig ringer telefonen.
– Dette er Norges Silicon Valley, sier en stolt stemme i andre enden.
Tor Magnus Anfinsen er funksjonær for jazzfestivalen og leder i lokalforeningen «Kongsberg i våre hjerter». De fleste medlemmene av facebookgruppen er kritisk til boikotten, men det er også noen som er enig i å avslutte sponsoravtalen.
– Jazzfestivalen burde faset ut sponsoratet, uten å si at det var boikott fra musikerne. Nå virker det som at de har gått politisk ut mot Kongsberg Gruppen, sier Anfinsen.
Han mener festivalen bør finne et kompromiss. For eksempel at Kongsberg Gruppen blir samarbeidspartner istedenfor hovedsponsor. Slik kan man forene både musikernes moral og byens teknologimiljø.
– Dette er ingen jazzfestival lenger, men en folkefest med barneforestillinger, artister og lokalkultur, sier Anfinsen og legger til: – Men jeg håper at de tar vare på jazzen i festivalen.
Byens identitet
Aksjonen startet med et knippe musikere fra motfestivalen Motvind. Så vokste boikotten seg innover i Norges musikkhøgskole og ut til det etablerte jazzmiljøet.
I forrige uke skrev Norsk jazzforum et opprop. Det er jazzmiljøets interesseorganisasjon. De kritiserer Kongsbergs ordfører for at hun ba jazzfestivalen om å si unnskyld til de ansatte i Kongsberg Gruppen. Jazzmiljøet skriver at det rokker ved prinsippet om at politikere må holde en armlengdes avstand til kulturlivet. De mener festivalen er satt under et stort press.
Men ordfører Kari Anne Sand (Sp) angrer ikke på sine uttalelser.
– Flere ansatte i Kongsberg Gruppen