Sånn skjer tellingen

Fugletellingen ble

opprettet i 2008 og organiseres av Norsk Ornitologisk Forening i samarbeid med Universitetet i Bergen.

Deltagere må

registrere seg med navn og passord på foreningens hjemmeside. Da kommer det opp et skjema til utfylling og innmelding.

Tellingen skjer

rundt månedsskiftet januar/februar.

For hver art

skal deltagere rapportere det høyeste antall de har observert samtidig rundt foringsplassen. Deltagerne bestemmer selv hvor lang tid de skal bruke, men en times tid bør være et minimum.

Også bilder

kan sendes inn. fra 10 til 6,5 kjøttmeiser pr. hage over en tiårsperiode. Arten er sårbar for kalde vårer med dårlig insektproduksjon, og nå har den hatt et par dårlige hekkesesonger på rad.

– Kjøttmeisungene klekkes helst samtidig med at insektlarver klekkes. Fugleungene må ha proteinrik mat. Men er det kaldt i mai, har ikke insektene kommet langt nok i årsrytmen sin, sier Frode Falkenberg.

Over tid er det likevel ingen stor bekymring over kjøttmeisbestanden. Inntrykket har snarere vært at de gule meisene (kjøttmeis og blåmeis) har fortrengt mange av de små og grå meisene. Både granmeis og svartmeis er det blitt færre av.

En annen kjent og populær gjest, grønnfinken, har vært på nedadgående trend gjennom alle de 14 årene med hagefugltellinger. Det skyldes etterdønninger av et sykdomsutbrudd. Parasitten gul knop tok for noen år siden knekken på store deler av grønnfinkbestanden.

Langt færre fugler enn i fjor. Så finnes det et annet slående trekk fra årets telling: Det er totalt sett færre fugler enn i fjor. Gjennomsnittet pr. hage er gått ned fra 54 til 45.

Ornitologene forklarer det med det totale fraværet av noen klassiske nomadearter, særlig grønnsisik, gråsisik og bjørkefink. I fjor vinter var disse artene her i store mengder.

– Disse sisikene og finkene har ikke forsvunnet. De bare oppholder seg i andre land enn Norge, forklarer Falkenberg.

Det har, som så ofte i fuglespørsmål, med tilgangen på mat å gjøre. I fjor hadde Norge en fantastisk