Skattejakt i arkivene
Når ikke Netflix fikser filmutvalget, må du lete selv.
Av småting som irriterer meg uforholdsvis mye i hverdagen, troner én ting øverst: Filmutvalget på strømmetjenester. De bruker milliarder på å produsere innhold. De bryr seg minimalt om oss som leter etter politiske noiathrillere fra 70-tallet, franske ransfilmer fra 50-tallet eller gjensyn med Jackie Chan-slåssing fra 80-tallet.
Som så ofte ellers i livet, er det lettere å gjøre noe med det selv. Ikke bruke tid på å hytte rasende mot kundeservicen i store, internasjonale firmaer. Det føles av og til som å være en støvete antikvitetssamler, men jakten på gode utgivelser på DVD og Bluray gir meg overraskende mye glede:
Den lekre Criterion-utgaven av tidenes kanskje beste ransfilm. Jubileumsutgaven av
Orson Welles spionmesterverk, med den sitrende filmmusikken på medfølgende CD. Arrow Films’ stødige utgave av Raymond Chandlers noir-klassiker
Alt dette er ting jeg har bestilt på nett eller plukket med meg fra det overraskende fine
Spaltist
Skribent og anmelder med TV-serier, krim og musikk som spesialfelt. utvalget Platekompaniet fremdeles har. Det stagger i hvert fall irritasjonen mot strømmetjenestene. Jeg hadde antagelig ikke hatt disse nydelige objektene i bokhyllen, dersom Netflix hadde gjort jobben.
Min siste ervervelse er boksen
Entusiaster i selskapet Indicator har samlet seks glemte krimfilmer fra Columbia Pictures’ viktige arkiv. De pent oppussede filmene kommer med et utvalg dokumentarer. En av dem,
har introduksjon av en entusiastisk Martin Scorsese. har et vilt underholdende kommentarspor med mitraljøsen James Ellroy. Bonusmaterialet tar nesten ikke slutt. Alle filmene får flotte artikler i den 118-siders boken som følger med.
Den nostalgiske følelsen er sterk, men viktigst er opplevelsen av at noen der ute tar disse rare, vindskeive filmene på samme blodige alvor som HBO gjør, når de setter opp budsjettet til en ny
sesong. Da kan jeg leve med å være en blid nostalgiker i et lite hjørne av verden, sammen med andre skattejegere.