Siste ord
Den var ubestridelig, uten rom for uenighet eller diskusjon. Hvis mitt svar ikke stemte med fasiten, måtte jeg bla tilbake og skjønne hvor jeg hadde tenkt feil. Det fantes tross alt et tydelig skille mellom rett og galt, og min oppgave var å forstå hvorfororfor fasiten var riktig, ikke å sette spørsmålstegn ved den.
Mange år senere begynte jeg på legestudiet. Her lærte vi nye fakta hver eneste dag. Men så lærte vi også at ikke alle sannheter er endelige, og at fakta kan endre seg. For eksempel kan en behandling være riktig nå, men feil i fremtiden. Likevel bruker vi behandlingen, for det er den beste fasiten vi har, samtidig som vi prøver å forbedre oss.
Enda mer spennende var det å lære hvordan fasiten kan være ulik fra én person til neste. Mine fakta er ikke nødvendigvis dine fakta. For din virkelighet innehar en livshistorie, meninger, følelser, verdier, etikk og alt annet som gjør din fasit unik for deg.
Men hva hvis dine fakta strider mot grunnleggende naturvitenskap? Kanskje du ikke mener at vaksiner er en effektiv og trygg måte å forebygge sykdom på. Skal man lytte til den meningen? Eller i samfunnet for øvrig, for eksempel hvis noen ikke tror at mennesker bidrar til klimaendringer, er det perspektivet nyttig?
Det store spørsmålet er vel: Hvordan kan man konstatere at noe er uomtvistelig sant? Tidligere sannheter er tross alt blitt motbevist. Hvor skal grensen gå, når er nok eksperter enige til at man kan ignorere meningsmotstanderne?
Jeg vet ikke, men et sted må det gå en grense, for vi kan ikke likestille fakta og meninger. Dessverre virker det som om fakta står for fall. Fra kommentarfelt på nettet til uttalelser fra verdensledere, folk hever seg over fasiten. Noen ganger kamufleres det som er feil under dekknavn som sunn skepsis, kritisk tenking eller et frigjort sinn.
Jeg tror heller vi må vi gjøre som med mattebøkene fra barneskolen og stole på fasiten bakerst i boken. Den noen eksperter har skrevet. For all denne uenigheten tar oss ikke fremover. Vi trenger en befolkning som stoler på fasiten, fremfor en som krangler om den. Først da kan vi bruke faktaene til noe nyttig.
Et sted må det gå en grense, for vi kan ikke likestille fakta og meninger.