Berømt, beryktet og forlatt
Ett år etter. Innehaver Bernhard Zangerl (25) står i en tom bar i alpeparadiset Ischgl. Aftenposten dro tilbake til skistedet som brakte smitten til Norge.
Torsdag ble det skrevet et trist kapittel i historien om den demokratiske kontrollen ved våre hemmelige tjenester. For like før EOS-utvalget i slutten av mars kan markere 25 vellykkede år som kontrollorgan, nektes utvalget å fortelle Stortinget åpent om hva det har funnet i saken om Frode Berg.
Siden 1996 har man rapportert til sin folkevalgte oppdragsgiver gjennom ugraderte meldinger. Nå er denne rekken brutt.
Den mistanke som nå rettes mot Etterretningstjenesten er at hemmeligholdet misbrukes for å unngå mer kritikk ”
Norges mann
Saken det gjelder er altså Frode Berg. Den pensjonerte grenseinspektøren som før jul i 2017 ble arrestert i Moskva. Grepet på fersk gjerning på oppdrag for norsk etterretning. Berg ble dømt til 14 års fengsel, men slapp fri fra Lefortovo-fengslet i november 2019 etter en fangeutveksling.
Norske myndigheter har aldri offisielt bekreftet at Frode Berg var vervet til Moskva-oppdraget av Etterretningstjenesten. Men paradoksalt nok har de samme myndigheter med all ønsket tydelighet likevel vist at Frode Berg var Norges mann:
Daværende etterretningssjef Morten Haga Lunde var blant de første som møtte den løslatte Berg. Da gav ham også en beklagelse som Berg senere har sagt seg offentlig fornøyd med. Og som om ikke det skulle være nok: Bare drøye to måneder etter at agentpensjonisten var kommet hjem, ble han tildelt en erstatning på 4,3 millioner kroner. Det finnes knapt noe eksempel på en raskere saksbehandling av en statlig erstatningssak.
Med dette håpet nok Etterretningstjenesten å dempe en av de største skandalene i tjenestens mangfoldige historie.
Blankt nei
Det var helt naturlig at EOS-utvalget selv tok initiativ til å granske denne saken. Ikke for å vurdere om Norge skal drive spionoperasjoner i Russland, men for å påse at Etterretningstjenesten ikke bryter våre egne lover og regler. Slikt skal i så fall rapporteres til Stortinget.
Torsdag formiddag fikk vi et slags resultat av dette arbeidet i form av en knapp melding til Stortinget. Den er likevel megetsigende i det som står både på og mellom linjene:
For EOS-utvalget ønsker åpenbart at deres resultat av Berg-granskningen skal være åpen. Gjentatte ganger er dette tatt opp med «forvaltningen», les Etterretningstjenesten og Forsvarsdepartementet.
Svaret har vært blankt nei. Det er etter loven bindende for EOS-utvalget.
Misbruk av makt
Men saken er verre enn som så: For EOSutvalget har også spurt om ikke man ikke det minste kan være åpen om selve konklusjonen: Altså om Etterretningstjenesten har fått kritikk eller ikke.
Også der blånekter «forvaltningen». Situasjonen er nokså absurd: Etter vår tids største og mest omtalte etterretningsskandale i norsk regi skal ingen åpent få vite om noe kritikkverdig har skjedd.
Slik misbrukes de hemmelige tjenestenes makt til å legge lokk på skandalen.
Så skjønner alle at hele det etterretningspuslespillet Frode Berg var en brikke i, ikke kan legges på offentlighetens bord. Noe må tilhøre en nasjons hemmeligheter. Men med så mye vi allerede vet om Frode Berg og hans sak er det helt urimelig å nekte EOS-utvalget å si noe som helst offentlig om den.
Kjenner grensene
EOS-utvalget består av svært så ansvarlige medlemmer. Lederen, Høyres tidligere generalsekretær Svein Grønnern, har vært med siden starten. Han vet hvor grensene går. De lar seg dessuten ganske sikkert korrigere hvis noe i rapporten kan røpe mer enn godt er for Etterretningstjenesten fremtidige arbeid.
Forsvarsdepartementet har på sin side et frynsete rykte når det gjelder unødvendig hemmelighold. Mange av oss husker fortsatt hvordan en rapport fra Riksrevisjonen om objektssikring ble nektet diskutert i åpent stortingsmøte. Og det til tross for at rapporten var offentliggjort av Dagens Næringsliv, og at riksrevisoren selv, Høyres tidligere finansminister Per-Kristian Foss, skarpt kritiserte et unødvendig hemmelighold.
Historien endte pinlig nok med at Stortinget måtte lukke sine dører under debatten.
Klar oppfordring
Den mistanke som nå rettes mot Etterretningstjenesten er at hemmeligholdet misbrukes for å unngå mer kritikk. Dette faktum må tjenesten selv bære ansvaret for. For det ser ut som om det ikke er rikets sikkerhet man primært vil beskytte, men seg selv.
EOS-utvalget formulerer seg nemlig på en slik måte at vi må anta de har gjort viktige funn i sin granskning av Berg-skandalen. For oppsiktsvekkende nok «mener utvalget at Stortinget bør gjøre seg kjent med utvalgets vurderinger og konklusjoner». En klarere leseoppfordring fra Stortingets egne kontrollører har aldri vært gitt.
Den tar heldigvis Stortinget på alvor. En særskilt komité vil nå bli oppnevnt til å lese rapporten på Stortingets vegne. Så siste ord er heldigvis ikke sagt.